Karve

Karve er en 2- til flerårig urt i skjermplantefamilien. Det antas at karven har ankommet våre områder i perioden som betegnes som tidlig jordbruk, og mest sannsynlig i steinalderen. Karven regnes som den beste av våre viltvoksende urter. Den har vært høyt verdsatt som grønnsak, krydderurt og medisinplante og er en av de få ville urtene Norge tidligere har eksportert.

Fra gammelt av:
Karve er en gammel kulturvekst som man kjente til både i Babylon, det gamle Egypt og i Syria. Romerne benyttet urten i forbindelse med sine store selskaper blant annet på grunn av smaken og at det var kjent at den reduserte luft i magen.

Spesielle kjennetegn:
Det som kanskje kjennetegner urten best er den aromatiske karvelukten man lukter når bladene gnis mellom fingrene.

Antall registrerte bruksområder

0
Image
0
Image
0
Image
0
Image
0
Image

Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!

Botanisk beskrivelse (Morfologi)

(Trykk på ikonene)


Hele urten

Image
  • 15 – 60 cm høy

  • 2- eller flerårig.


Rot

Image
  • Pælerot

  • Rikelig med birøtter.


Ungskudd

Image
  • Grønne blader

  • Linjeformet til flikete blader

  • Spirer fra mars - april.


Ungvekst

Image
  • Grønne blader

  • Avlange blader

  • 2 – 3 ganger fliket

  • Linjeformete fliker

  • Tuedannende.


Stengel

Image
  • Grønn til rødbrun

  • Furet

  • Hul

  • Bar

  • Greinete.


Blader

Image
  • Lysegrønne

  • Avlange blader

  • 2 – 3 ganger fliket

  • Linjeformete fliker

  • Hinneaktig slire på øvre stengeblad

  • Små fliker ved grunnen på øvre stengelblad ved bladsliren.


Blomsterstand

Image
  • Skjerm med 5 – 16 stråler

  • Skjermstrålene kan forskjellig lengde

  • Med eller kun få svøpblad

  • Hvite blomster, sjelden rødlige.


Blomster

Image
  • 5 hvite eller rosa kronblader

  • Kronbladene er utrandet

  • 5 hvite støvbærere

  • Lyst gult arr

  • Blomstrer i mai - juli.


Frukt

Image
  • Grønne til brune

  • 3 – 6 mm lange

  • Med smale bleke ribber.


Frø

Image
  • Blekt gråbrune

  • 1 mm

  • Bøyd

  • Mangler pappus (spredningsorgan).

Forvekslingsarter


Karve kan forveksles med arter som Hundekjeks (Anthriscus sylvestris), Hjorterot (Seseli libanotis), Ryllik (Achillea millefolium) samt den giftige Hundepersille (Aethusa cynapium).

Sammenlikning av røtter:
Image
Image
Image
Sammenlikning av stengel:
Image
Image
Image
Sammenlikning av blader:
Image
Image
Image

Status og vekstområder (Habitat)

Image

Livskraftig

Karve (Carum carvi) er vurdert som livskraftig (LC) i vår flora.

For ytterligere informasjon om status kan du følge linken til Karve i Artsdatabanken - Norsk rødliste for arter 2021

Vekstområder:

  • Vanlig på frisk, åpen mark.

  • Tørre enger og bakker, veikanter, jernbanevoller, strender

  • Registrert opp til 1260 moh.

Registrerte funn i Norge

Image

Sanking og sankeperioder

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet. Pælerøtter kan det mange ganger være lurt å stikke ett hull ved siden av roten for å få denne lettere opp hel.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet. Pælerøtter kan det mange ganger være lurt å stikke ett hull ved siden av roten for å få denne lettere opp hel.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet. Pælerøtter kan det mange ganger være lurt å stikke ett hull ved siden av roten for å få denne lettere opp hel.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Image

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut. 
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Image

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut. 
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Image

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut. 
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Image

Blomst - hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster og før de hvite kronbladene begynner å bøye seg bakover.

Image

Blomst - hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster og før de hvite kronbladene begynner å bøye seg bakover.

Image

Frø - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordampet. Rens bort skadede eller deformerte frø.

Image

Blomst - hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster og før de hvite kronbladene begynner å bøye seg bakover.

Image

Frø - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordampet. Rens bort skadede eller deformerte frø.

Image

Frø - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordampet. Rens bort skadede eller deformerte frø.

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet. Pælerøtter kan det mange ganger være lurt å stikke ett hull ved siden av roten for å få denne lettere opp hel.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet. Pælerøtter kan det mange ganger være lurt å stikke ett hull ved siden av roten for å få denne lettere opp hel.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet. Pælerøtter kan det mange ganger være lurt å stikke ett hull ved siden av roten for å få denne lettere opp hel.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Konservering og oppbevaring

Lufttørkes på en rist - blomster

Så snart som mulig etter sankingen bør du rense ut hvilke blomster du ikke ønsker å benytte. Ødelagte og sammenklemte blomster kan det være fornuftig å fjerne.
Legg blomstene utover på et bomullsklede ovenpå en rist e.l. Husk å vende blomstene ofte for å bevare farge og aroma.
Det er viktig at det også er luftsirkulasjon på undersiden av kledet. På denne måten tørker blomstene jevnere. Temperaturen bør ligge mellom +20°C – +30°C. Jo raskere blomstene tørker desto mer av fargen vil de beholde. Men de bør ikke lufttørkes over +30°C.
Blomstene er ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar blomstene i en tett beholder og sett de mørkt. På denne måten kan tørkede blomster holde seg som droge i 12 - 18 måneder.

Image
Image
Image

Bruks- og nytteområder

Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!


Husflid, kunst og håndverk

Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.

Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.


Mat, drikke og dyrefór 

Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet. 

Rot – som grønnsak
Roten har også blitt kokt i supper – karvekålsuppe

Rot – som melerstatning
Roten har vært tørket og malt til melerstatning (meldrøye).

Karvekål – i friske salater
Den øvre delen av roten og nedre delene av bladene er det som er betegnet som karvekål. Karvekålen har vært skylt, renset, finsnittet og benyttet i friske salater.

Karvekål – som spinat
Den øvre delen av roten og nedre delene av bladene har blitt skylt, renset, finsnittet og tilberedet på samme måte som spinat.

Blader – i salater
De unge friske og spede bladene kan benyttes i villmarksalater. Bladene er rike på C-vitamin og karoten.

Blader – i suppe
De friske unge bladene kan benytte i suppe på lik linje som bladene fra stornesle (brennesle).

Frø – som matkrydder
Karvefrø har lenge vært benyttet som matkrydder i våre områder.

Frø – som brennevinskrydder
Frøene fra karve er en av smaksingrediensene i bl.a. akevitt.


Energi, renhold og husholdning 

Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.

Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.


Hygiene og kosmetikk 

Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag. 
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.  

Frø – til munnhygiene
Tidligere tygde man på karvefrø for å få bedre ånde.


Legeplanter, medisin og helse 

"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv. 
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.  
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager. 

Frø – mot luft i magen
Frøene fra karve har vært benyttet om ingredienser i tungt fordøyelig mat så som ost, kål og brød. Karvefrøene har bidratt til å redusere luft i magen.

Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!

Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon. 
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon. 


Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen

22 59 13 00

Andre navn og språk

 Karvekål, Karv, Karvi, Karvik, Karving, Krydd, Kummen, Kummin, Kumming, Kømming, Kærve.

Gárven, Gárvenat.

Kummin, Karv, Komel, Kommin, Cumen, Kumming, Kåmming, Brödkummin, Blåfibbla, Harkål, Hedblomster, Luddkrissla, Svärdkrissla, Taggsallat, Kumina, Ålandsrot.

 Kumina, Maustekumina, Ahdekeltano, Isohirvenjuuri, Linnunkaali, Piikkisalaatti, Vanukehirvenjuuri.

Almindelig Kommen, Kommen, Gul Evighedsblomst, Haremad, Læge-Alant, Soløje-Alant, Tornet Salat.

Kúmen.

Caraway, Carum, Chümmi, Jeura keusani, Wild caraway, Common caraway, Annual Caraway, Carroway, Carvies, Wild cumin.

Kümmel, Wiesen-Kümmel, Wiesenkümmel.

Carvi, Cumin des prés, Anis des Vosges, Anis canadien, Carvi commun, Anis, Anis bâtard, Aneine, Anis sauvage, Carvic cumin, Care carvi, Cumin de Hollande, Grains de carvi.

Comino de prado, Kumina, Alcaravea, Carvi.

Harilik köömen.

Paprastasis kmynas.

Miškinė dedešva.

Kminek zwyczajny.

Om navnet (Etymologi)

Populærnavn: Karve

Ordet karve skal angivelig komme fra det franske, spanske og italienske ordet carvi.

Vitenskapelig navn: Carum carvi

Carum - er det generiske navnet for karve på latin. Det er imidlertid stor usikkerhet for hvor opphavet til Carum kommer fra.
En mulighet er at det kommer fra det greske karón (καρόν). Karón er imidlertid også benyttet på spisskummin.
Et annet er at det kan stamme fra navnet på den gamle regionen «Caria» i Anatolia, i dagens Tyrkia. 
I tillegg til dette finnes det flere forskjellige hypoteser med bakgrunn i religion og steder.
Opprinnelsen for navnet Carum er lite sikker og ganske kompleks.

carvi - informasjon kommer.

Klassifisering (Artstre)

i) Rike - Planteriket (Plantae)

   ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)

      iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)

         iv) Orden - Skjermplanteordenen (Apiales)

            v) Familie - Skjermplantefam. (Apiaceae)

               vi) Slekt - Karveslekta (Carum) 

Kildehenvisninger kommer!

Kontaktinfo TNM Bushcraft

  • 2063 Jessheim, Norge
  • (+47) 475 08 620
  • This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
  • Org.nr. 933 052 354

  • Mandag - Fredag: 09:00 - 21:00
    Lørdag, Søndag: Stengt

Nyhetsbrev