Harerug

Harerug er en flerårig urt i slireknefamilien og betegnes å høre hjemme i vår flora. I den senere tid har harerugen vært best kjent som en god beiteurt for husdyr og ryper. Men den har også vært benyttet som en maturt for oss mennesker. 

Fra gammelt av:
Historisk sett var harerugen en viktig næringskilde for mange folk i våre områder, og spesielt i nødsårene på 1700 tallet. I første omgang var det yngleknoppene og roten som ble benyttet. Yngleknoppene spiste man direkte fra aksen og roten ble blant annet benyttet som melerstatning, men det ble også spist rå. 
Yngleknoppene er den viktigste formeringen til harerugen. Ofte kan man også se at den har det så travel med å formere seg at det spirer i yngleknoppene. Det er i denne sammenhengen den også har ord på seg for å «føde levende unger».

Spesielle kjennetegn:
Et litt særegent kjennetegn på harerugen er blomsteraksen med yngleknoppene som er plassert under blomstene.

Antall registrerte bruksområder

0
Image
0
Image
0
Image
0
Image
0
Image

Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!

Botanisk beskrivelse (Morfologi)

(Trykk på ikonene)


Hele urten

Image
  • 5 – 45 cm høy

  • Flerårig

  • Formeres oftest med yngleknopper.


Rot

  • Knebøyd jordstengel

  • Rikelig med birøtter


Basisblader

Image
  • Mørkegrønn overside

  • Grågrønn underside

  • Ovale til lansettformet

  • Lange bladskaft


Stengel

Image
  • Grønn til rødlig

  • Rund

  • Stivt oppreist.


Stengelblader

Image
  • Mørkegrønn overside

  • Grøgrønn underside

  • Lansettformet

  • Nettnervet

  • Vekselvis plassert

  • Slireformed bladskaft.


Aks

Image
  • 2 – 10 cm

  • Tettsittende

  • Blomster øverst

  • Yngleknopper nederst.


Blomster

Image
  • Hvite til rosa blomster

  • Dekkblader likner kronbladene

  • 8 støvbærere

  • 3 grifler.


Yngleknopper

Image
  • Lysebrune til røde

  • Pæreformede

  • Tettsittende på aksen

  • Ofte bladskudd på yngleknoppene

Forvekslingsarter


Foreløpig ingen registrerte, dette vil bli oppdatert fortløpende.

Status og vekstområder (Habitat)

Image

Livskraftig

Harerug (Bistorta vivipara) er vurdert som livskraftig (LC) i vår flora.

For ytterligere informasjon om status kan du følge linken til Harerug i Artsdatabanken - Norsk rødliste for arter 2021.

Vekstområder:

  • Vanlig på frisk – fuktig, og litt næringsrik jord.

  • Beitemark, slåttemark, veikanter, hei, bekkekanter, strender, snøleier.

  • Funnet opp til 2280 m Galdhøpiggen, 1440 m Troms.

Registrerte funn i Norge

Image

Sanking og sankeperioder

Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger. 

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger. 

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger. 

Image

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut. 
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Image

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut. 
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Image

Yngleknopper - kan sankes hele sesongen. 
Men husk at dette er den viktigste formeringsmåten til harerug så vis forståelse for at du ikke skal tømme alt. 

Image

Blomstene - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster. 

Image

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut. 
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Image

Yngleknopper - kan sankes hele sesongen. 
Men husk at dette er den viktigste formeringsmåten til harerug så vis forståelse for at du ikke skal tømme alt. 

Image

Blomstene - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster. 

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger. 

Image

Yngleknopper - kan sankes hele sesongen. 
Men husk at dette er den viktigste formeringsmåten til harerug så vis forståelse for at du ikke skal tømme alt. 

Image

Blomstene - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster. 

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger. 

Image

Rot - Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger. 

Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Konservering og oppbevaring

Lufttørkes på en rist - blomster

Så snart som mulig etter sankingen bør du rense ut hvilke blomster du ikke ønsker å benytte. Ødelagte og sammenklemte blomster kan det være fornuftig å fjerne.
Legg blomstene utover på et bomullsklede ovenpå en rist e.l. Husk å vende blomstene ofte for å bevare farge og aroma.
Det er viktig at det også er luftsirkulasjon på undersiden av kledet. På denne måten tørker blomstene jevnere. Temperaturen bør ligge mellom +20°C – +30°C. Jo raskere blomstene tørker desto mer av fargen vil de beholde. Men de bør ikke lufttørkes over +30°C.
Blomstene er ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar blomstene i en tett beholder og sett de mørkt. På denne måten kan tørkede blomster holde seg som droge i 12 - 18 måneder.

Image
Image
Image

Bruks- og nytteområder

Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!


Husflid, kunst og håndverk

Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.

Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.


Mat, drikke og dyrefór 

Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet. 

Roten – som melerstatning (rugmel)
Det tykke røttene er rike på opplagsnæring og kan tørkes og males til mel som bl.a. kan benyttes til brødbaking. Oftest ble denne brukt i flatbrøddeigen. Høyt sukkerinnhold.

Roten – som råkost
Etter at man skylt og renset roten kan denne spises som råkost.

Roten – som grønnsak
Harerugens rot har også blitt benyttet som rotgrønnsak. Renses, skrelles og kokes til den er mør, ca 10 minutter.

Yngleknopper – som næring
Yngleknoppene har i nødstider blitt benyttet som næring. Man raspet yngleknoppene direkte fra stengelen og spiste disse rå. De ble også spist blandet i melk og ble da kalt råpåsoll.

Yngleknopper – som melerstatning
Det er også kjent at yngleknoppene har blitt tørket, mal og brukt som melerstatning.

Blader – som salat
Unge friske blader kan finkuttes og benyttes i friske villmarksalater og skal ha en god nøttesmak.

Blader – som grønnsak
De unge friske bladene kan kokes og varmebehandles som spinat.

Blader – som te
Et uttrekk av unge friske blader kan serveres som en beroligende te.


Energi, renhold og husholdning 

Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.

Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.


Hygiene og kosmetikk 

Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag. 
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.  

Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.


Legeplanter, medisin og helse 

"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv. 
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.  
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager. 

Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.

Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!

Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon. 
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon. 


Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen

22 59 13 00

Andre navn og språk

Fjellrug, Fauelkorn, Fuglefrø, Fuglemat, Harafrø, Kråkefrø, Kråkemat, Niprell, Næpefrøgras, Roglefrø, Råpe, Råpå, Sauetunge, Sauetungefrø, Titingfrø, Titingrug, Villrug.

Gieddedáđir, Gieddenjuolas, Njoammildáđir, Šilljojuopmu.

Ormrot, Slideknä, Apetalä.

Nurmitatar.

Topspirende Slangeurt, Topspirende Pileurt.

Kornsúra.

Alpine Bistort.

Knöllchen-Knöterich, Lebendgebärender Knöterich, Otterwurz.

Renouée vivipare.

Persicaria vivipara.

Pung-Kirburoh.

Vairvasiņu Sūrene.

Gumbelinė gyvatžolė.

Rdest żyworodny.

Om navnet (Etymologi)

PopulærnavnHarerug

Informasjon kommer.

Vitenskapelig navn: Bistorta vivipara

Bistorta - fra latin "bistortus" (dobbeltvridd) som henviser til rotens form.

vivipara - viviparøs, det vil si bærer småplanter eller kuler på bladene eller i blomsterstanden til foreldreplanten.

Også kjent under navnene Polygonum viviparum og Persicaria vivipara 

Klassifisering (Artstre)

i) Rike - Planteriket (Plantae)

   ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)

      iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)

         iv) Orden - Nellikordenen (Caryophyllales)

            v) Familie - Slireknefam. (Polygonaceae)

               vi) Slekt - Harerugslekta (Bistorta

Kildehenvisninger kommer!

Kontaktinfo TNM Bushcraft

  • 2063 Jessheim, Norge
  • (+47) 475 08 620
  • This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.
  • Org.nr. 933 052 354

  • Mandag - Fredag: 09:00 - 21:00
    Lørdag, Søndag: Stengt

Nyhetsbrev