Groblad
Groblad er en flerårig urt i kjempefamilien og den hører hjemme i vår flora. Dette er en vekst som krever sol og er relativt motstandsdyktig mot trykk, noe som gjør at vi ofte finner den i stier og veikanter. Hos oss er groblad kanskje best kjent som en legeplante (derfor navnet), men har også blitt benyttet som matplante i tidligere tider.
Fra gammelt av:
Det er kjent at både grekerne og romerne benyttet groblad til medisinske formål. Den greske legen Dioskorides skriver blant annet i sin bok «De materia medicina» at groblad hadde en adstringerende (sammentrekkende) effekt på blodårer. De romerske legionærene benyttet blant annet groblad på kutt- og sårskader som de hadde fått i strid.
Spesielle kjennetegn:
Groblad er vel mest kjent for sine eggformede til elliptiske blader med tydelige nerver.
Antall registrerte bruksområder





Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!
Botanisk beskrivelse (Morfologi)
(Trykk på ikonene)
Hele urten

-
5 – 50 cm
-
Flerårig
-
Rosettstilt
-
To underarter i Norge
-
Oftest selvpollinerende.
Rot

-
Lyse røtter
-
Knipperot
-
Rikelig med tynne birøtter.
Ungskudd

-
Grønne blader
-
Eggrunde til elliptiske
-
Rosettvekst
-
Spirer fra februar/mars.
Stengel

-
Grønn - Rødbrun
-
Rund
-
Bar til korthåret
-
Seig
-
Vokser ut fra senter i rosett.
Blader

-
Mørkegrønne blader
-
Eggformet til elliptiske
-
Helrandet
-
8-12 cm
-
Tykke
-
Langskaftet
-
5-9 nerver
-
Bar eller korthåret.
Blomsterstand

-
Opprett aks
-
Rikelig med blomster
-
Aksen er delt i 4 soner
-
Ungeknopper, umodne
-
Blomster i hunnlig stadium
-
Åpne blomster i hannlig stadium
-
Visne, bestøvede blomster.
-
Blomster

-
Gulbrune kronblader
-
Fiolette pollenknapper
-
Pollenknappene blir raskt mørkegule
-
Blomstrer i juni - sept.
Frø

Grønn til lysebrun
3-4 mm lang
6-10 frø pr kapsel
Opp til 20 000 frø pr plante
Frøene er klissete i vått vær.
Forvekslingsarter
Forvekslingsarter kommer!
Status og vekstområder (Habitat)

Livskraftig
Groblad (Plantago major) er vurdert som livskraftig (LC) i vår flora.
For ytterligere informasjon om status kan du følge linken til Groblad i Artsdatabanken - Norsk rødliste for arter 2021.
Vekstområder:
-
Vanlig på åpen, mager, slitt og hardtrampet jord.
-
Tun, veikanter, stier, småveier, gårdsplasser o.l.
-
Registrert opp til ca. 1200 moh.
Sanking og sankeperioder
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Konservering og oppbevaring

Blader - lufttørket hengende:
Bladenes stilker knytes sammen i små buketter og henges opp med stilkene opp på et tørt, mørkt sted der temperaturen er mellom +20°C – +35°C.
Blader er ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar bladene i en tett beholder og sett de mørkt.

Blader - lufttørket på rist:
Så snart som mulig etter sankingen bør du rense ut hvilke blader du ikke ønsker å benytte. Ødelagte og sammenklemte blader kan det være fornuftig å fjerne. Fjern også stilkene fra bladene.
Legg bladene utover på et bomullsklede ovenpå en rist e.l. Det er viktig at det også er luftsirkulasjon på undersiden av kledet. På denne måten tørker bladene jevnere. Temperaturen bør ligge mellom +20°C – +35°C.
Blader er i likhet med blomster ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar bladene i en tett beholder og sett de mørkt.

Bruks- og nytteområder
Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!
Husflid, kunst og håndverk
Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.

Blader – som leke
Barn har brukt å rive av bladskaftene og talt antall nerver som var utenfor skaftet. Dette antallet var enten hvor mange barn du skulle få, var det korte nerver ble det jente og lange var gutt. For større jenter var det også brukt for hvor mange år det var før du skulle gifte deg osv.

Blader – som smeller (leke)
Bladene ble lagt over den svakt knyttede neven, slik at det var en passe stor åpning mellom pekefinger og tommel (som dannet en sirkel). Så slo man den andre hånden over for å lage et smell. Den som hadde det høyeste smellet vant.

Blomsteraks – som dekor
De dekorative blomsteraksene egner seg veldig godt i tørkede blomsterdekorasjoner.

Blomsteraks – som leke
Blomsteraksene ble brukt av barna og kjempe med. Man hadde hver sin blomsteraks som man slo mot motstanderens blomsteraks, den som hadde blomster eller frø igjen til slutt vant.
Mat, drikke og dyrefór
Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.

Blader – tilberedt som salat
Når de friske og unge grobladene er renset og skylt i rent vann kan de benyttes i friske villmarksalater. Rives i ønskede størrelse eller finhakkes.

Blader – som grønnsak
De unge friske grobladene uten bladstilk kan benyttes som grønnsak på lik linje som spinat.

Blader – i urtestuinger
I sammen med andre viltvoksende urter, som blant annet stornesle og løvetann kan også unge og friske groblad, uten stilk benyttes i urtestuinger.

Blader – i supper
Finhakkede unge og friske groblader, uten stilk kan benyttes som grønt i supper. Det kan være en god ide å unngå å benytte stilken da denne kan være litt besk.

Blader – som smaksetter i sauser
Finhakkede unge og friske blader, uten stilk har blitt benyttet som smaksetter i brune sauser

Blader - i potetmos
Finhakkede unge og friske blader, uten stilk tilsettes potetstappe for å tilføre blant annet vitamin C og smak.

Blader – som blodgiversaft
De unge og friske bladene har blitt benyttet som «blodgiversaft». Bladene finhakkes og lekkes i et uttrekk av lunkent rent vann over natten. Bladene som har ligget i uttrekket siles ut og legges i et klede, og resterende bladsaft presses ut og blandes med vannet som bladene har ligget i.
Blodgiversaften skal nå ha en sterk grønn farge og være ugjennomsiktig.
Energi, renhold og husholdning
Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Hygiene og kosmetikk
Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.

Blader – mot kviser
Bladene har en antibakteriell effekt og har blitt benyttet mot kviser. En flik av bladet har blitt lagt på kvisen som skal ha blitt borte i løpet av noen timer.

Blader – mot fotsvette
Bladene har blitt benyttet mot fotsvette.
Legeplanter, medisin og helse
"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.

Blader – mot brenneslesvie
Press ut saften av stilken og påfør dette på det området som svir. Saften skal ha en nøytraliserende effekt på giften fra stornesle.

Blomsten – mot forkjølelse
Et uttrekk av kamilleblomsten drukket som te ble benyttet mot forkjølelse, dersom ikke dette hjalp skulle man «la seg dampe» under et klede med varmt uttrekk av kamilleblomst.

Blader – som sårheler
Friske blader eller et omslag med uttrekk av groblad virker bakteriedrepende og kan direkte på sår. Mange stakk også hull i bladene slik at saften kom ut. Dersom du koker eller damper bladene forsvinner denne effekten.

Frø – mot forstoppelse
Frøene som er kalt « loppefrø » har vært benyttet mot forstoppelse.
NB! Det er viktig å notere at man bør være forsiktig med å legge friske planter som ligger på bakken direkte på sår, risikoen for å bli smittet med bakterien Clostridium tetani kan være til stede. Det er Clostridium tetani bakterien som forårsaker stivkrampe, du kan lese mer her.
Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!
Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.
Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen
22 59 13 00
Andre navn og språk
Kjempe, Gardsgras, Griseblad, Griseblekke, Grisetunge, Griseøyre, Groblokke, Grolapp, Hønseblad, Jonsokgras, Kjempeblekke, Lambetunge, Lægeblokke, Lækeblad, Lækingsblekke, Musehale, Plåsterblad, Skreppeblad, Stølstauser, Sårblad, Tjørblad, Tunsgras, Tøsabikkjeblad, Vegblokk, Vægablad.
Šilljolasta, Govdalasta, Šilljohávvelasta.
Groblad, Gårdsgroblad, Väjabräjeblad, Läkeblacka.
Piharatamo.
Vejbred, Glat vejbred.
Grædisúra.
Greater plantain, Common plantain, Large plantain, Plantain, Broadleaf plantain, Waybread, Buckhorn plantain, Great plantain, Rippleseed plantain, Ratstail Plantain, Broad-leaved plantain, Grand plantain, Nipple-seed plantain, Ripple-seed plantain, Whiteman's-foot, Pilger's plantain, Cart-track plant, Intermediate plantain, Thickleaf plantain, White-man's-foot.
Grosser Wegerich, Breitwegerich, Breit-Wegerich, Großer Wegerich.
Grand plantain, Plantain majeur, Plantain à larges feuilles, Plantain à grandes feuilles,Plantain à bouquet, Plantain, Plantain intermédiaire.
Llantén, Llantén común, Llantén major, Llantén mayor, Kara llanten, Lanté, Lantén.
Suur teeleht.
Lielā ceļteka.
Plačialapis gyslotis.
Babka zwyczajna, Babka większa.
Om navnet (Etymologi)
Populærnavn: Groblad
Dette norrønske (norske og svenske) navnet fikk planten da man kunne legge friske blader på ferske sår for å stanse blødninger, og for å holde såret rent slik at det grodde raskere.
Vitenskapelig navn: Plantago major
Plantago - generisk relatert til det latinske ordet planta, -ae f. = "fotsåle"; etter formen på bladene.
Således forteller den italienske forfatteren Giacinto Ambrosini (1605-1672) oss: "Det kalles Plantago av latinske forfattere, et ord som de tar fra fotsålen (på grunn av bredden på bladene, som minner om fotsålen; også fordi bladene har linjer som om de var laget med en plog, lik de vi ser på fotsålen)".
major - latinsk epitet som betyr "større".
Klassifisering (Artstre)
i) Rike - Planteriket (Plantae)
ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)
iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)
iv) Orden - Leppeblomstordenen (Lamiales)
v) Familie - Kjempefam.(Plantaginaceae)
vi) Slekt - Kjempeslekta (Plantago)
Kildehenvisninger kommer!