Gjøkesyre

Gjøkesyre er en viltvoksende, flerårig urt i gjøkesyrefamilien som hører hjemme i vår flora. Hos oss har den vært best kjent som et friskt og syrlig tilskudd tidlig på våren, og som en legeplante mot blant annet skjørbuk, som blodrensende og som et urindrivende middel.

Fra gammelt av:
Ved at man har funnet fossile frø i en myr på Lista kan man med stor sikkerhet si at gjøkesyre er hjemmehørende i vår flora.
Når våren kom og gjøkesyren kom til syne var den en populær plante blant både unge og voksne da man hungret etter noe godt og syrlig. Fant man en gjøkesyre med 4 blad ville dette bringe lykke.

Spesielle kjennetegn:
Noe som kjennetegner urten ut over blomster og de trekoblete bladene, er at blomsten lukker seg om kvelden eller når det ventes dårlig vær. Bladene folder seg også sammen om kvelden, når det ventes dårlig vær med mye regn eller når solen er for sterk.

Antall registrerte bruksområder

0

Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!

Botanisk beskrivelse (Morfologi)

(Trykk på ikonene)

Hele urten

5-10 cm høy
Flerårig
Koloniserende
Kleistogame om sommeren.

Rot

Hvite til rødaktig og brune
Krypende, greinete jordstammer
Lyse skjellblad.

Ungskudd

Grønne blader
Runde til ovale
Vokser direkte fra jordstengelen
Svakt dunaktig behåret.

Ungvekst

Grønne blader
Omvendt hjerteformede
Lys til rødaktig stengel
3 koblete blader utvikles
Bladene spredt hårete.

Stengel

Lys til rødlig
Rund og tynn
Lange stengler
Svakt behåret.

Blader

Grønne
Ofte rødaktige under
Omvendt hjerteformet
3 koblete
Nettnervet
Spredt håret
Bladstengel rett fra jordstengel.

Blomster

5 hvite kronblader
Med lilla årer
Kronblader 8-12 mm
10 støvbærere
5 grifler
Blomstrer i april - juni
Lukkede blomster om sommeren (selvpollinerende).

Begerblader

5 lysegrønne begerblader.

Fruktknute/Frøkapsel

Grønn til lysebrune eller grålodden
Form som en lykt
5 delt
4-20 mm
Midtstilt frøstol
Åpner seg eksplosivt og slynger frøene ut.

Forvekslingsarter

Foreløpig ingen registrerte, dette vil bli oppdatert fortløpende.

Status og vekstområder (Habitat)

Livskraftig

Gjøkesyre (Oxalis acetosella) er vurdert som livskraftig i vår flora.

For ytterligere informasjon om status kan du følge linken til Gjøkesyre i Artsdatabanken - Norsk rødliste for arter 2021.

Vekstområder:

Vanlig på frisk, skyggefull, næringsrik jord.
Granskog, innmark, parker, bryn orekratt, raviner
Observert opp til 1130 moh.

Registrerte funn i Norge

Sanking og sankeperioder

Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Bladstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Dersom bladene skal lufttørkes hengende, beholdes bladstilken.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Blomster - hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Konservering og oppbevaring

Lufttørkes på en rist - blomster

Så snart som mulig etter sankingen bør du rense ut hvilke blomster du ikke ønsker å benytte. Ødelagte og sammenklemte blomster kan det være fornuftig å fjerne.
Legg blomstene utover på et bomullsklede ovenpå en rist e.l. Husk å vende blomstene ofte for å bevare farge og aroma.
Det er viktig at det også er luftsirkulasjon på undersiden av kledet. På denne måten tørker blomstene jevnere. Temperaturen bør ligge mellom +20°C – +30°C. Jo raskere blomstene tørker desto mer av fargen vil de beholde. Men de bør ikke lufttørkes over +30°C.
Blomstene er ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar blomstene i en tett beholder og sett de mørkt. På denne måten kan tørkede blomster holde seg som droge i 12 - 18 måneder.

Bruks- og nytteområder

Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!

Husflid, kunst og håndverk

Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.

Blader – som kjemikalie
Gjøkesyre inneholder oxalsyre. Benevnt som acidum oxalicum. Dette er benyttet bl.a. i forbindelse med farging av ull med planter.

Mat, drikke og dyrefór

Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.

Hele veksten, rotknollen, stilken, bladene og de små blomstene kan spises og har en sitrusaktig smak. Overdreven bruk av gjøkesyre er ikke anbefalt.

Bladene - som krydder:
Gjøkesyre kan benyttes som en frisk krydderurt på både kalde og varme retter, der man ønsker å tilføre en frisk syrlighet. Den kan også erstatte sitron.

Bladene - i salater:
Den syrlige smaken av gjøkesyre gjør denne til en frisk smaksforsterkende ingrediens i salater.

Bladene - som grønnsak:
På lik linje med mange andre bladvekster kan gjøkesyre benyttes som en varmebehandlet grønnsak på lik linje som spinat. For at bladene ikke skal gå i oppløsningen i pannen, kan det være lurt og forvelle disse først. Det oppkokte vannet helles ut.

Bladene - som forfriskning:
Både barn og voksene har benyttet de friske og syrlige bladene som forfriskninger.

Blomstene - i salater:
Blomstene har en mildere syrlighet enn bladene, på denne måten kan de benyttes sammen i salater.

NB! Vær oppmerksom på:
Inntak av store mengder av gjøkesyre kan gi brekninger, magesmerter, diare og evt påvirkning av nyrene. Ved dårlige nyrer bør man unngå gjøkesyre, som inneholder oxalsyre. Å servere melk til matretter som inneholder gjøkesyre kan være et forebyggende tiltak dersom man er usikker.

Behandling:
Gi melk å drikke, fremkall evt. brekninger hvis store mengder er inntatt.
Gi medisinsk kull.

Energi, renhold og husholdning

Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.

Bladene - som flekkfjerner:
Saften fra bladene kan benyttes for å fjerne flekker på lik linje som sitronsaft. Gni bladene på flekkene. Grønsken etter bladene vaskes av.

Hygiene og kosmetikk

Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.

Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.

Legeplanter, medisin og helse

"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.

Blader – som avførende:
Det er kjent at man lagde avkok av bladene og inntok dette som se. Dette skulle virke avførende.

Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!

Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.

Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen

22 59 13 00

Andre navn og språk

Gjøksyre, Damesiris, Damesyre, Faulsyre, Gaugesyre, Gaukablom, Gaukasoleia, Gaukasyre, Gaukblom, Gaukeblad, Gaukeblomme, Gaukegras, Gaukesyre, Gauksura, Gauksure, Gauksyr, Gauksyre, Hvitsyre, Hårråsyr, Jomfrusyra, Kløversyr, Kveldsvæve, Lammesyra, Lammesyra, Marieblad, Nattsvæve, Revsyre, Siris, Skogsyre, Stuaklyver, Surblad, Surblekkje, Sure, Surkløver, Syre, Syreblad, Syreblom, Syreblome, Syreblomst, Syregras, Syrekløver, Syrkringle, Søteglaure, Søtkløver,Søtsyr, Søtsyre, Villkløver.

Gieganjuovčča, Njoammiljuopmu.

Harsyra, Surklöver, Gökmat, Göksyra, Harväpling, Surklövfer, Syrsälta, Syrsälting, Vårhane.

Käenkaali, Ketunleipä, Metsäkäenkaali.

Skovsyre, Haresyre, Gjøgemad, Surkløver.

Súrsmæra.

Irish shamrock, Wood-sorrel, Cuckoo-bread, European wood-sorrel, Mountain woodsorrel, Sleeping-Beauty, Common wood sorrel, Alleluia, Alleluia Wood-sorrel, Wood Sorrel.

Sauerklee, Wald Sauerklee, Gemeiner Sauerklee, Waldsauerklee, Buchampfer, Buchbrod, Kuckucksklee.

Pain de coucou, Alleluia, Oxalide petite oseille, Surelle, Oseille des bois, Oxalide des bois, Oxalis des bois.

Acederilla, Acedera ácida, Acederilla de tres hojas, Acederilla oficinal, Acetosilla, Agrella, Alelluya, Aleluja, Aleluya blanca, Aleluya de Europa, Aleluya, Aleluyas, Hierba de la erisipela acedera, Hierba de la erisipela, Lújula, Oxitrifilon, Oxálida blanca, Pan de uclillo, Pan de cuco, Pan do cuco, Trifolio aceitoso, Trifolio acetoso, Trifolio-acetoso, Trifolio-aleluya, Trébol acedo, Trébol ácido que llaman aleluya, Trébol ácido, Tárrago de monte, Vinagrera blanca, Vinagrera, Vinagrillo, Aleyuda..

Meža zaķskābene.

Meža malva.

Paprastasis kiškiakopūstis.

Szczawik zajęczy.

Om navnet (Etymologi)

Populærnavn: Gjøkesyre

Informasjon kommer.

Vitenskapelig navn: Oxalis acetosella

Oxalis - generisk navn avledet fra det greske ordet oxys, "skarp, skarp", refererer til den sure smaken av bladene og stilken.

acetosella - latinsk epitet som henspiller på den sure smaken av de grønne delene.

Klassifisering (Artstre)

i) Rike - Planteriket (Plantae)

ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)

iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)

iv) Orden - Gjøkesyreordenen (Oxalidades)

v) Familie - Gjøkesyrefam. (Oxalidaceae)

vi) Slekt - Gjøkesyreslekta (Oxalis L.)

Kildehenvisninger kommer!