Geitrams
Geitrams er en flerårig urt som ofte koloniserer mark som er nitrogenrik, den er såkalt nitrofil og er hjemmehørende i den nordlige halvkule. På grunn av det rike jordstengelnettverket koloniserer den ofte de områdene den vokser i.
Geitramsen er, i likhet med blant annet bringebær og bråtestorkenebb en av de første nyttevekstene som spirer og vokser opp etter en skogbrann eller der ny mark er brutt opp.
Fra gammelt av:
Bestøvningsforskningens store grunnlegger Christian Konrad Sprengel (1750-1816) skriver i 1791: «... oppdaget jeg på Geitrams noe jeg aldri ville ha kommet på av meg selv, nemlig at ikke hvert individ ble befruktet av sitt eget støv, men at de eldre befruktes av støv som insektene kommer med fra yngre blomster.»
Spesielle kjennetegn:
Det som kanskje lettest kjennetegner geitrams før blomstring er de grønne lanseformede bladene (blågrønne under) på en oppreist stengel som er grønn i basis og endrer farge mot rødaktig i toppen. Når blomstringen begynner ser man de hvite til dyprosa blomstene med 4 store kronblader, det er rikelig med blomster mot toppen på stengelen og at de første blomstene som blomstrer er de nederste.
Antall registrerte bruksområder





Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!
Botanisk beskrivelse (Morfologi)
(Trykk på ikonene)
Hele urten

-
Høyreist 30-200 cm
-
Rosa til hvite blomster
-
Grønne lansett formet blader
-
Flerårig
-
Ofte i store kolonier med vegetativ spredning
-
Vinterstand.
Rot

-
Kraftig rotsystem
-
Roten går ofte dypt
-
Krypende jordstengel
-
Grenet og med birøtter
-
Rotknoll for neste års skudd
-
Vegetativ formering.
Ungskudd

-
De første kommer i mai-juni
-
Parvise blader
-
Eliptisk form.
Ungvekst

Før blomstring
Oppreist stengel
Lanset formede grønne blader
Færre blader nederst på stengelen
Stengel

-
Grønn til rød
-
Rund
-
Glatt
-
Ugreinet.
Blader

-
Grønne over og blågrønne under
-
Lanset formet
-
8 - 10 cm
-
Kraftig midtnerve
-
Tydelige nerver
-
Skruestilte blader
Blomster

-
4 store hvite til dyprosa kronblader
-
Kronblader 12-23 mm lange
-
Stor avstand mellom kronbladene
-
Monosymmetriske
-
Griffel 10-20 mm
-
4 delt arr
-
4 mørkerøde begerblader
-
Rikelig med blomster
-
De nederste blomstene springer først
-
Blomstrer i juli - aug.
Frukt

-
Røde til purpurrøde
-
5-8 cm lang
-
Dunhåret kapsel
-
Deles opp med 4 fliker
-
Frøene sitter i 2 rader i hvert rom.
Frø/Frøull

-
Grønn til brun
-
Furet
-
1-1,4 mm lange
-
Lange dunhår
-
Ullen sitter inne i frøkapslene
-
Vindspredning
-
Inntil 80 00 frø pr plante
Forvekslingsarter
Ungskudd/-plante kan forveksles med Skjermsveve (Hieracium umbellatum) og Fredløs (Lysimachia vulgaris).
- Skjermsveve: Grønn, hårete stengel
- Fredløs: Grønn, hårete stengel og melkesaft i stengel og blader
Status og vekstområder (Habitat)

Livskraftig
Geitrams (Chamaenerion angustifolium) er vurdert som livskrafttig (LC) i vår flora.
For ytterligere informasjon om status kan du følge linken til Geitrams i Artsdatabanken - Norsk rødliste for arter 2021.
Vekstområder:
Vanlig på åpen, frisk, næringsrik jord
Veiskjæringer, langs jernbanelinjer, i hogstfelt, skogbrannfelt, på røyser og bråter
Registrert opp til 1800 moh i Jotunheimen
Liker jord med mye kaliumnitrat, nitrogen (nitrofil)
Geitrams er en av vekstene som har evnen til å raskt spire etter en skogbrann.
Sanking og sankeperioder
Urter langs trafikkerte veier eller nær jernbane bør unngås om det er mulig. Disse er ofte eksponert for miljøgifter som vi bør unngå dersom urten skal benyttes inn- eller utvortes.
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Rot - Røtter som skal benyttes som medisinsk droge bør sankes når de er rike på opplagsnæring. Dette er før veksten danner blomster og/eller etter at disse har falt av.
Rengjøres for jord etc og skylles rask før de tørkes.

Rot - Røtter som skal benyttes som medisinsk droge bør sankes når de er rike på opplagsnæring. Dette er før veksten danner blomster og/eller etter at disse har falt av.
Rengjøres for jord etc og skylles rask før de tørkes.

Rot - Røtter som skal benyttes som medisinsk droge bør sankes når de er rike på opplagsnæring. Dette er før veksten danner blomster og/eller etter at disse har falt av.
Rengjøres for jord etc og skylles rask før de tørkes.

Ungskudd - Sank friske skudd tidlig på dagen og skyll disse godt.

Ungskudd - Sank friske skudd tidlig på dagen og skyll disse godt.

Stengel - Unge stengler sankes tidlig på dagen, skylles godt, de skal være krispige og kan spises friske. De blir mer tråete jo senere på sesongen man velger å sanke dem.

Blader som skal benyttes som te bør sankes under blomstring, da gir de den beste smaken når bladene blir fermentert. Sank bladene tidlig på dagen, men etter at de er kvitt morgenduggen.

Blomster - Erfaringen er at blomstene bør plukkes i en bred kurv e.l. slik at blomstene ikke klemmes i stykker. Sank blomstene tidlig på dagen, etter at morgenduggen er borte.

Stengel - Unge stengler sankes tidlig på dagen, skylles godt, de skal være krispige og kan spises friske. De blir mer tråete jo senere på sesongen man velger å sanke dem.

Blader som skal benyttes som te bør sankes under blomstring, da gir de den beste smaken når bladene blir fermentert. Sank bladene tidlig på dagen, men etter at de er kvitt morgenduggen.

Blomster - Erfaringen er at blomstene bør plukkes i en bred kurv e.l. slik at blomstene ikke klemmes i stykker. Sank blomstene tidlig på dagen, etter at morgenduggen er borte.

Stengel - Unge stengler sankes tidlig på dagen, skylles godt, de skal være krispige og kan spises friske. De blir mer tråete jo senere på sesongen man velger å sanke dem.

Blader som skal benyttes som te bør sankes under blomstring, da gir de den beste smaken når bladene blir fermentert. Sank bladene tidlig på dagen, men etter at de er kvitt morgenduggen.

Blomster - Erfaringen er at blomstene bør plukkes i en bred kurv e.l. slik at blomstene ikke klemmes i stykker. Sank blomstene tidlig på dagen, etter at morgenduggen er borte.

Frøullen sankes litt ut på dagen på tørre dager. På denne måten unngår man bl.a. mugg.

Frøullen sankes litt ut på dagen på tørre dager. På denne måten unngår man bl.a. mugg.

Frøullen sankes litt ut på dagen på tørre dager. På denne måten unngår man bl.a. mugg.

Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Konservering og oppbevaring
Informasjon kommer!

Bruks- og nytteområder
Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!
Husflid, kunst og håndverk
Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.

Frøullen - som garn:
Frøullen har blitt blandet sammen med saueull for å drøye saueullen. Frøullen kan også benyttes alene som garn, men det har ikke samme slitestyrke som når det er blandet med saueull.

Frøullen - som veke:
Ved å tvinne frøull fikk man fine og billige lysveker. Disse ble benyttet i hjemmeproduserte lys og lykter.

Frøullen - som pute, dyne og madrasstopp:
For de som ikke hadde tilgang på dun så benyttet man frøullen som stoppemateriale (fylle) i puter, dyner og madrasser. Disse ble etter hvert veldig kompakte og man etterfylte eller byttet ut frøullen når man hadde muligheter og det var behov for dette.
Mat, drikke og dyrefór
Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.

Roten - som melerstatning:
I tidligere tider var mange avhengige av å drøye hvetemelet så godt som råd var. Siden røttene innneholder mye stivelse egnet de seg godt som melerstatning. Røtten ble samler inn, renset, skylt og skrelt. Deretter ble de malt opp i en kjøttkvern og massen ble tørket før den ble malt til mel.
Iflg. N.D.Gunnerus (1774) holdt melet fra geitrams "flattbrød vel sammen".

Roten - som grønnsak:
Roten har blitt benyttet som en rotgrønnsak. Renses, skylles godt, skrelles og kokes. Roten kan være litt besk, det kan derfor være lurt å forvelle roten før du koker den til den er ferdig, ca 15 minutter. Kjernestykket av roten kan fortsatt være hard og uspiselig.

Roten - som kaffeerstatning:
I likhet med mange andre urterøtter har også geitramsroten vært benyttet som kaffeerstatning. Røttene renses, skrelles og kutte opp i mindre deler. Når dette er gjort så ristes rotdelene i en panne før de males til pulver. Trekkes på samme måte som vanlig kokekaffe.

Stengelen - som melersattning:
I likhet med røttene ble også stenglene malt (samme med røttene) for å bli benyttet som melerstatning.

Stengelen - som grønnsak:
Når de friske unge stenglene er mellom 20 og 30 cm høye kan disse sankes, renses og skrelles. Damp stenglene i noen få minutter og server disse sammen med fisk eller kjøtt.

Unge toppskudd - som grønnsak:
De unge toppskuddene har blitt benyttet som. Toppskuddene renses og skylles lett. Smørstekes i panna til de har fått en lett gylden farge mens de fortsatt er lett krispige.

Blader - som grønnsak:
Unge og friske blader fra geitrams har også blitt benyttet på samme måte som spinat.

Blader - i salater:
Unge friske blader kan benyttes i salater. Bladene renses, skylles godt og finsnittes før de tilsettes salaten. Bladene har en fin og mild smak.

Bladene - som te:
Bladene har vært samlet inn og benyttet som en velsmakende te. Sank bladene fra stenglene, og grovrens disse. La bladene visne innendørs 1 døgn, deretter legges de i plastpose 1 døgn slik at det iverksettes en gjæringsprosess. Det kan være greit å notere seg at man trenger minst 1 kg med blader for å få i gang gjæringen!
Deretter tørkes de i ovnen på laveste temperatur med døren litt åpen inntil de er tørre.
Teen fra geitrams blir både kalt Koporjete og Ivan-te.

Blomster - i salater:
Unge friske blomster benyttes som pynt i salatene. Renses og skylles forsiktig før de tilsettes salaten.

Blomstene - til dessert-/kakepynt:
Friske blomster skylles, tørkes lett og kandiseres.

Blomstene - som saft:
Sank blomstene og grovrens disse helst der du sanker blomstene, da slipper du å få med insekter o.l. hjem. Rens blomstene godt når du kommer hjem og la de ligge litt utover et bord slik at insekter får tid til å fjerne seg. Legg blomstene på steriliserte glasskrukker og fyll opp med sukkervann. Sett på et tett lokk og sett det kjølig i 4-5 dager, sil så av blomstene.
Energi, renhold og husholdning
Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.

Stengel - som opptenning:
Tørket stengel og tørr vinterstand egner seg godt som opptenningsmateriale. Vær oppmerksom på at de brenner raskt opp!

Frøull - som opptenning:
Frøullen egner seg veldig godt som opptenningsmateriell. Kun noen få gnist skal til før frøullen tar fyr.
Hygiene og kosmetikk
Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.

Rot - som munnhygiene:
Avkok fra geitramsens rot ble benyttet som gurglevann på grunn av sine rensende egenskaper.
Legeplanter, medisin og helse
"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.

Frøull - til sårbehandling:
Frøullen har blitt benyttet til å stanse blødninger i mindre sår.
NB!! Vær oppmerksom på at man bør være forsiktig med å legge urter fra bakken direkte i åpne sår!
Årsaken til dette er risikoen for å bli smittet av bakterien Clostridium tetani, som kan forårsake stivkrampe dersom man ikke er vaksinert mot dette.
Du kan lese mer om stivkrampe her: https://nhi.no/livsstil/reise/stivkrampe/
Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!
Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.
Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen
22 59 13 00
Andre navn og språk
Annmørkje, Bjønntortn, Bjønngoppel, Brureblomst, Einmjølke, Eldmerkje, Fykopp, Geitaragg, Geitemelk, Geitsko, Grisegras, Illmilkje, Jeitføykje, Jeitsko, Jessko, Juletre, Lublend, Melkeblomst, Mjølke, Mjølkegras, Rødblomst, Sankthansblomst, Sautortn, Svinarod, Svinmjølke, Trollkjerringrokk.
Gieganjuolla, Dierbmárássi, Hårbmá.
Mjölkört, Mjölke, Rallarros, Rallarblod, Hömjölke.
Maitohorsma, Horsma.
Gederams, Almindelig gederams, Smalbladet gederams, Dueurt.
Sigurskúfur.
Fireweed, Willowherb, Rosebay willowherb, Bombweed, Blitzweed, Great willow herb, Willow weed, Blooming sally, Blood vine, Wickup, Mare's tail.
Weidenröschen, Schmalblättriges Weidenröschen, Stauden-Feurkraut.
Épilobe, Épilobe à feuilles étroites, Laurier de Saint-Antoine Osier fleuri
Adelfa pequeña, Hierba de San Antonio, Adelfilla, Adelfilla de hoja estrecha, Antonina, Epilobio de hojas estrechas, Espiga azul, Garzota de márgenes, Laurel de San Antonio, Palillero de reina, Yerba de San Antonio.
Ahtalehine põdrakanep.
Šaurlapu ugunspuķe.
Siauralapis gaurometis.
Wierzbówka kiprzyca.
Om navnet (Etymologi)
Populærnavn: Geitrams
Det er usikkert hva som er opprinnelsen til navnet Geitrams. Mulig det ble oppdaget at geita likte denne, dette var også en av de tidligste husdyrene vi hadde sammen med hund og sau i vårt område. Opprinnelsen for navnedelen «rams» er ukjent.
Vitenskapelig navn: Chamaenerion angustifolium
Chamaenerion - er et generisk navn som angivelig skal bety «dverg-oleander».
angustifolium - latinsk epitet som betyr "med de smale bladene"
(Epilobium angustifolium) – er det tidligere vitenskapelige navnet som ble benyttet før Geitrams ble en egen slekt og fikk navnet Chamaenerion. Den var tidligere i Mjølkeslekta (Epilobium)
Klassifisering (Artstre)
i) Rike - Planteriket (Plantae)
ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)
iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)
iv) Orden - Myrteordenen (Myrtales)
v) Familie - Mjølkefamilien (Onagraceae)
vi) Slekt - Geitramsslekta (Chamaenerion)
Kildehenvisninger kommer!