Duskull
Duskull er en av de mest iøynefallende plantene vi registrer i våre myrer, men vi finner den også i annen fuktig mark samt ved innsjøkanter. Denne flerårige veksten danner ofte store flytende matter og er mange steder et dominerende syn.
Fra gammelt av:
Det er kjent at man opp gjennom tidene har lett etter flere forskjellige måter å benytte myrull uten å lykkes helt. Det har også vært mange historier om duskull, blant annet at de vokser der alvene danser.
Spesielle kjennetegn:
Duskull kjennetegnes best med de tre, eller flere hvite hengende dusker fra stengelen.
Antall registrerte bruksområder





Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!
Botanisk beskrivelse (Morfologi)
(Trykk på ikonene)
Hele urten

-
Flerårig
-
20 – 60 cm .
Rot

Matter av tykke jordstengler
Danner flytematter som ikke er bærende
Hurtig vekst under snøsmeltingen
Stengel

Runde
Rødlig slire
Stive til myke
Flate aksskaft
Blader

Mørke grønne
2-5 mm brede
Renneformete
3 kantet spiss
Bladene i basis overvintrer.
Blomster

-
3-6 aks på glatt stengel
-
Akssamling med 1-3 støtteblader
-
Blomstrer i april - juni.
Frukt/Frø

-
3-6 dusker
-
Eliptisk avlangt frø 3 mm.
Forvekslingsarter
Torvull (Eriophorum vaginatum), man kan skille disse to artene fra hverandre ved at Torvull har kun ett aks i toppen av stengelen, mens Duskull har tre til flere hengende akser.
Status og vekstområder (Habitat)

Livskraftig
Duskull (Eriophorum angustifolium) er vurdert til livskraftig (LC) i vår flora.
For ytterligere informasjon om status kan du følge linken til Duskull i Artsdatabanken - Norsk Rødliste for arter 2021.
Vekstområder:
-
Vanlig på våt, næringsfattig torv.
-
Myr, strender, myrsøkk, grøfter, torvtak
-
Funnet på 1700 m i Jotunheimen, 1115 m i Troms.
Sanking og sankeperioder
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Stengel - er svak, klippes eller skjæres med skarp kniv ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter og fraktes med stengelbunn opp.

Blomster - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Stengel - er svak, klippes eller skjæres med skarp kniv ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter og fraktes med stengelbunn opp.

Blomster - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Stengel - er svak, klippes eller skjæres med skarp kniv ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter og fraktes med stengelbunn opp.

Blomster - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Frøull - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Det er kun frøullen som sankes, ikke beger og stengel.

Stengel - er svak, klippes eller skjæres med skarp kniv ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter og fraktes med stengelbunn opp.

Blomster - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Frøull - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Det er kun frøullen som sankes, ikke beger og stengel.

Stengel - er svak, klippes eller skjæres med skarp kniv ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter og fraktes med stengelbunn opp.

Blomster - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Frøull - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Det er kun frøullen som sankes, ikke beger og stengel.

Stengel - er svak, klippes eller skjæres med skarp kniv ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter og fraktes med stengelbunn opp.

Frøull - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Det er kun frøullen som sankes, ikke beger og stengel.
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Konservering og oppbevaring

Stengel - tørkes hengende:
Tørkes opp ned, men bør ikke henge for lenge da dette øker risikoen for at stengelen brekker.

Blomster - lufttørkes på en rist:
Så snart som mulig etter sankingen bør du rense ut hvilke blomster du ikke ønsker å benytte. Ødelagte og sammenklemte blomster kan det være fornuftig å fjerne.
Legg blomstene utover på et bomullsklede ovenpå en rist e.l. Husk å vende blomstene ofte for å bevare farge og aroma.
Det er viktig at det også er luftsirkulasjon på undersiden av kledet. På denne måten tørker blomstene jevnere. Temperaturen bør ligge mellom +20°C – +30°C. Jo raskere blomstene tørker desto mer av fargen vil de beholde. Men de bør ikke lufttørkes over +30°C.
Blomstene er ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar blomstene i en tett beholder og sett de mørkt. På denne måten kan tørkede blomster holde seg som droge i 12 - 18 måneder.

Frøull - lufttørkes på brett:
Frøullen sores godt utover et brett og lufttørkes.

Bruks- og nytteområder
Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!
Husflid, kunst og håndverk
Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.

Stengel – som dekorasjon
Duskull egner seg særdeles godt, i frisk eller tørket tilstand i blomsterdekorasjoner. Alene eller sammen med andre ville vekster danner den et lyst og mykt innslag.

Frøull – som stoppemateriale
Frøullen ble sanket inn, renset, tørket og benyttet som fyll i hodeputer, dyner og lappetepper. Det var anbefalt å plukke ut frøene.

Frøull – som tekstilfiber
Ved å blande duskullfibrene med blant annet bl.a. ull og bomull kunne man benytte duskullen til å veve med.
Mat, drikke og dyrefór
Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.

Stengel – som råkost
Den nederste delen av stengelen er margfull og kan spises, denne er søt og sprø.
Energi, renhold og husholdning
Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.

Frøull – som veke
Tidligere samlet man frøullen inn og tvinnet denne sammen som en snor. Denne snoren ble benyttet som veke i lys og lamper.

Frøull – til opptenning
Frøull egner seg veldig godt som opptenningsmateriale, men vær forberedt på at den brenner raskt opp.
Hygiene og kosmetikk
Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Legeplanter, medisin og helse
"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!
Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.
Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen
22 59 13 00
Andre navn og språk
Dyskmyrull, Myrull.
Niitoullu, Upmolsuoidni, Gieddeullu.
Ängsull, Harull, Balltagäl, Myrkulla, Haredun, Maddun, Ängdun, Vithuvud
Luhtavilla.
Smalbladet kæruld.
Klófífa.
Tall cottongrass, Common cottongrass, Common cottonsedge.
Schmalblättrige Wollgras.
Linaigrette à feuilles étroites.
Hierba algodonera, Algodón de los pantanos, Junco lanudo
Ahtalehine villpea.
Šaurlapu spilve.
Siauralapis švylys.
Wełnianka wąskolistna.
Om navnet (Etymologi)
Populærnavn: Duskull
Informasjon kommer.
Vitenskapelig navn: Eriophorum angustifolium
Eriophorum - har sin opprinnelse i det gamle greske ordet Erióphorum (Εριοφόρος) = som produserer/bærer i seg ull eller bomull.
angustifolium - latinsk epitet som betyr "med smale blader»
Klassifisering (Artstre)
i) Rike - Planteriket (Plantae)
ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)
iii) Klasse - Enfrøbladete planter (Monocots)
iv) Orden - Grasordenen (Poales)
v) Familie - Starrfamilien (Cyperaceae)
vi) Slekt - Myrullslekta (Eriophorum)
Kildehenvisninger kommer!