Burot
Burot er en godt utbredt flerårig urt som også hører til de mest vanlige vinterstandere. Burot er en vekst som har vindbestøvning, noe som gjør at mange sliter med pollenallergi fra burot.
Fra gammelt av:
Burot er en av de urtene som klart kan betegnes som stedbundene til vår flora. Ved utgravninger har man funnet pollen fra bl.a. Burot som kan dateres 5 -6000 år tilbake i tid. Hvor lenge man har kjent til Burotens bruksområder er derimot mer ukjent. Den er imidlertid omtalt i flere legebøker fra 1400 tallet og fremover.
Det er kjent at håndverkerne i tidligere tider la burot i skoene, eller bandt den til foten for å lindre smertene man fikk ved å vandre fra sted til sted. Plinius nedtegnet følgende på latin «Artemisiam adligatam qui habeat viator negatur lassitudinem sentire» - Den reisende som har Artemisia knyttet til seg nektes å føle tretthet.
Spesielle kjennetegn:
Burot er en staselig vekst på opptil 2 m med flikete blader, grønne på oversiden og hvitfiltret på undersiden, rødbrun furet stengel som ofte er vinterstand.
Den har en svak aromatisk duft.
Antall registrerte bruksområder





Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!
Botanisk beskrivelse (Morfologi)
(Trykk på ikonene)
Hele urten

-
Rake ofte rødbrune stengler
-
50 - 200 cm
-
Grønne finnete, spisse småblad
-
Flerårig
-
Aromatisk
Rot

-
Lang og kraftig jordstengel
-
Rikt med birøtter
-
Vegetativ formering
-
Også kjent som Radix artemisae
Ungskudd

-
Grønne skudd
-
Ungskuddene er eliptisk formet
-
De yngste er parvis motsatt plassert
-
Fra mars og utover, flest i juni.
Ungvekst

-
10 - 15 cm høy første året
-
Bladfliker lanseformet.
Stengel

-
Kommer først år 2
-
Ofte rødbrun
-
Grov
-
Opprett
-
Furet
-
Dunhåret
Blader

-
Finnete med spisse småblad
-
Basale blad er kortstilkede
-
Oversiden er mørkegrønn
-
Undersiden hvitfiltret
Blomsterknopper

-
Blomsterkorger
-
Mange aksliknende klaser
-
Grønne kapsler med lysere dekkende kronblader
-
Blomstrer i juli - sept.
Blomster

-
Små blomsterkorger, tettsittende
-
Mange aksliknende klaser
-
Snaut blomsterleie
-
Oftest rødbrune blomster
-
Vindbestøvning
-
Blomstring Jul-Sept
-
Opptil 700 000 frø pr vekst
Forvekslingsarter
Foreløpig ingen registrerte, dette vil bli oppdatert fortløpende.
Status og vekstområder (Habitat)

Livskraftig
Burot (Artemisia vulgaris) er vurdert som livskraftig (LC) i vår flora.
For ytterligere informasjon om status kan du følge denne linken til Burot i Artsdatabankens Norsk Rødliste for arter 2021.
Vekstområder:
-
Vanlig på kalk- og næringsrik jord, liker varm jord
-
Dyrket mark, veikanter, langs gjerder og hekker, på avfallsplasser, havstrender, berg og tørre bakker
Sanking og sankeperioder
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Hel urt - kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten.
Knytes forsiktig sammen i bunter. Sankes frem til St.hans.

Stengel - kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten.
Knytes forsiktig sammen i bunter. Sankes frem til St.hans.

Blader - de øverste små bladene sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Sankes frem til St.hans.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Hel urt - kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten.
Knytes forsiktig sammen i bunter. Sankes frem til St.hans.

Stengel - kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten.
Knytes forsiktig sammen i bunter. Sankes frem til St.hans.

Blader - de øverste små bladene sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Sankes frem til St.hans.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Hel urt - kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten.
Knytes forsiktig sammen i bunter. Sankes frem til St.hans.

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Blader - de øverste små bladene sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Sankes frem til St.hans.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Hel urt - kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten.
Knytes forsiktig sammen i bunter. Sankes frem til St.hans.

Stengel - kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår du å skade roten.
Knytes forsiktig sammen i bunter. Sankes frem til St.hans.

Blader - de øverste små bladene sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Sankes frem til St.hans.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Blomster sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blomster renses ut.

Blomster sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blomster renses ut.

Blomster sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blomster renses ut.
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Konservering og oppbevaring
Mer informasjon kommer!

Bruks- og nytteområder
Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!
Husflid, kunst og håndverk
Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.

Hel urt – som dekorasjon
Burot har en behagelig duft og egner seg veldig godt i tørre buketter og kranser.

Hel vekst – som krans
I tidligere tider ble urten bundet opp og formet som en krans og benyttet på sankthansaften mot hekser og trolldom.

Blad – som garnfarge
Når en skal benytte burot til garnfarging bør en benytte grønne friske blader. Tørkede blader gir lite farge.
- Forbeiset med kaliumdikromat gir grønnlig farge
- Forbeiset med alun gir en lys grønn farge
Mat, drikke og dyrefór
Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.

Stengel – som melerstatning
I nødsår ble stengelen renset, skylt, tørket og malt til mel. Dette melet ble blandet med vanlig hvetemel for å drøye dette.

Blad - som krydderurt
Både tørre og friske blader har blitt benyttet som smakssettere ved bl.a. steking av and, går, svin m.fl. Krydderurten har blitt kalt «Stekt gås krydder» med forklaringen at den gjør fet mat enklere å fordøye. Den har også blitt benytte i sauser, marinader og supper.
Det beste er å benytte de øverste små bladene, disse er litt mildere.

Bladene - som krydderurt i alkohol
Det er godt kjent at bladene fra burot har blitt benyttet som krydder i alkoholholdige drikker som øl og brennevin. Før man benyttet humle i øl, så ble blant annet burot benyttet.

Blomsterknopper – som krydder
Blomsterknoppene har blitt benytte som «stuffing» i gås.
Energi, renhold og husholdning
Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.

Hele planten – som insektsmiddel
I likhet med bl.a. malurt benyttet mot møll i klær og skap.
Hygiene og kosmetikk
Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Legeplanter, medisin og helse
"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.

Blader – mot brennelse
Ved å mose bladene mellom fingrene slik at bladsaften kommer frem så kan man påføre dette direkte på det området man har «brent» seg med brennesle. Saften fra burot skal visstnok nøytralisere giftstoffet i brenneslen

Blader – til fotbad
Et fotbad med friske blader fra burot har vært i lange tider vært benyttet som et middel mot slitne og ømme føtter.

Blader – som grøtomslag
En blanding av friske blader fra burot og sprit ble benyttet som grøtomslag mot mange plager. Noen av disse var gikt, vann i kneet, menstruasjonsplager, mageproblemer med flere.
Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!
Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.
Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen
22 59 13 00
Andre navn og språk
Bu, Bue, Bugras, Buje, Busløk, Bynke, Gråbonde, Gråbu, Kattegras, Kattemussu.
Máron.
Gråbo, Vanlig gråbo, Gråböna, Bönrot, Gråbynke, Binka, Bonner, Bugräs, Buna, Bunerot, Buris, Bunke, Bynke, Böna, Gråbu, Gråbuna, Pigekrut, Rödbo, Åkerbo, Åkerbogräs..
Pujo.
Gråbynke, Grå-Bynke.
Búrót.
Mugwort, Common wormwood.
Gemeiner Beifuss, Beifuss, Gänsekraut, Johannesgürtelkraut, Gewürzbeifuß, Sonnenwendkraut, Weiberkraut, Jungfernkraut, Fliegenkraut, Werzwisch, Gewöhnlicher Beifuss, Wilder Wermut, Gewöhnlicher Beifuß, Mutterkraut.
Armoise commune, Armoise vulgaire, Armoise citronnelle.
Altamisa, Absintio, Altamisa, Anastasia, Artamisa, Artamisia, Artemega, Artemisa, Artemisa común, Artemisa vulgar, Artemisia, Ceñidor, Escobilla parda, Flor de santos, Hierba del caminante, Hierba de San Juan, Madra, Madre yerba, Madrona, Manzanillón, Santolina, Tomaraja, Tomarajas, Hierba de San Juan.
Harilik puju.
Parastā vībotne.
Paprastasis kietis.
Bylica pospolita.
Om navnet (Etymologi)
Populærnavn: Burot
I følge den store svenske språkforskeren Bengt Hesselman stammer burot fra det gamle norske ordet buna som igjen betyr benpipe/lårben. Man kan også finne bune i engelske dialekter som igjen betyr tørr stilk. Sent på høsten ser buroten ut som en tørr stilk.
VItenskapelig navn: Artemisia vulgaris
Artemisia - Det er flere kjente teorier i etymologien til Artemisia:
-
- Ifølge den første skylder den navnet sitt til Artemis (Ἄρτεμις), tvillingsøsteren til Apollo og den greske gudinnen for jakt og helbredende dyder, spesielt svangerskap og fødsel.
- Ifølge den andre teorien ble slekten tildelt til ære for Artemisia II av Karia (Ἀρτεμισία), søster, kone og etterkommer til Mausolus, kongen av Halikarnassos, 353-352 f.Kr. C. Mausoleet i Halikarnassos, et av verdens syv underverker, ble reist til hans ære. Artemisia II var ekspert på botanikk og medisin.
- Artmesia kommer fra det greske ordet artemo og skal bety "være frisk".
vulgaris - er latin og betyr "vanlig". Vulgaris stammer igjen fra vulgus som betyr mengden/massene.
Klassifisering (Artstre)
i) Rike - Planteriket (Plantae)
ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)
iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)
iv) Orden - Kurvplanteordenen (Asterales)
v) Familie - Kurvplantefam. (Asteraceae)
vi) Slekt - Malurtslekta (Artemisia)
Kildehenvisninger kommer!