Borremynte
Borremynte, som også har vært kjent under navnet Marrau er en hardfør og flerårig urt som hører til de eldste kjente legeplanter.
Fra gammelt av:
Borremynte har en årtusenlang tradisjon som legeurt og har vært brukt mot en rekke forskjellige sykdommer og helseplager. Urten og dennes bruk var godt kjent i det gamle Egypt og godt omtalt av Dioskorides og Plinius med fler.
Den har vært dyrket i våre områder siden middelalderen.
Spesielle kjennetegn:
Blomsterkronen i krans rundt bladfestene er et av det letteste kjennetegnene på Borremynte.
Antall registrerte bruksområder





Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!
Botanisk beskrivelse (Morfologi)
(Trykk på ikonene)
Hele urten

25 – 60 cm
Flerårig
Frøformering.
Ungskudd

-
Hele sesongen
-
Parvise blader
-
Runde.
Stengel

-
Grov
-
Kantet
-
Hul
-
Hvite ullhår.
Blader

-
Runde/eggformet
-
Uregelmesig tannete
-
Litt rynkete
-
Grågrønne blader på oversiden
-
Noe behåret
-
Tetthåret under.
Blomster

-
Blomstkronene i krans rundt bladfestene
-
Beger med 10 om lag like tenner
-
Kronen gulhvit
-
Tydelig monosymetrisk
-
Med tydelig underleppe men med kort flat overleppe
-
Blomstrer i juni – sept.
Forvekslingsarter
Kan forveksles litt med Dauvnesle (Lamium almbum).
Status og vekstområder (Habitat)

Livskraftig
Borremynte (Marrubium vulgare) er en fremmedart som har status ikke risikovurdert (NR) og ansees for å ikke være en trussel i vår flora.
For ytterligere informasjon om status kan du følge linken til Borremynte i Artsdatabanken - Fremmeddatabasen 2018.
Vekstområder:
-
Skrotemark, skrinne marker og veikanter
-
På tørre, solrike steder, o.l.
-
Opprinnelig hjemmehørende i områdene mellom Øst-India og middelhavet.
Sanking og sankeperioder
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Ungskudd - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordampet. Kuttes et par cm over bakken.

Ungskudd - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordampet. Kuttes et par cm over bakken.

Blad - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Ungskudd - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordampet. Kuttes et par cm over bakken.

Blad - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Blad - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Blad - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.

Blomster, sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Hel urt - hele den overjordiske urten sankes på tørrværsdager i blomstringstiden etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm.

Blomster, sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Hel urt - hele den overjordiske urten sankes på tørrværsdager i blomstringstiden etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm.

Blomster, sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Hel urt - hele den overjordiske urten sankes på tørrværsdager i blomstringstiden etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm.

Blomster, sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.

Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Konservering og oppbevaring

Lufttørkes på en rist - blomster
Så snart som mulig etter sankingen bør du rense ut hvilke blomster du ikke ønsker å benytte. Ødelagte og sammenklemte blomster kan det være fornuftig å fjerne.
Legg blomstene utover på et bomullsklede ovenpå en rist e.l. Husk å vende blomstene ofte for å bevare farge og aroma.
Det er viktig at det også er luftsirkulasjon på undersiden av kledet. På denne måten tørker blomstene jevnere. Temperaturen bør ligge mellom +20°C – +30°C. Jo raskere blomstene tørker desto mer av fargen vil de beholde. Men de bør ikke lufttørkes over +30°C.
Blomstene er ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar blomstene i en tett beholder og sett de mørkt. På denne måten kan tørkede blomster holde seg som droge i 12 - 18 måneder.

Hele urten:
Hele den overjordiske delen av urten kan lufttørkes eller tørkes i dehydrator, ovn e.l. Temperaturen bør ikke overstige 40°C under tørkeprosessen.

Bruks- og nytteområder
Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!
Husflid, kunst og håndverk
Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.

Hele urten – som dekorasjon
Den tørkede urten egner seg godt som dekorasjon
Mat, drikke og dyrefór
Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Energi, renhold og husholdning
Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.

Hele urten – som insektmiddel
Et uttrekk av hele urten kan sprayes på insektlarver som angriper blader og knopper på trær.

Hele urten – som insektmiddel mot fluer
Et uttrekk i melk skal hjelpe mot fluer i rommet.
Hygiene og kosmetikk
Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Legeplanter, medisin og helse
"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.

Hele urten – mot galleblæreplager
Et uttrekk av hele urten tørket er benyttet for å øke produksjonen av galle.

Hele urten –som slimløsende te
Te fra tørr grovt malt urt ble benyttet for å løsne slim i munn og de øvre luftveier. Den virket også lindrende mot sår hals oog kronisk bronkitt. Da smaken var litt bitter ble den ofte tilsatt honning.

Hele urten – som sårlegende uttrekk
Et uttrekk fra urten ble benyttet som sårrensevann på sår som ikke ville gro.

Ungskudd - som slimløsende drops
Borremyntedrops har vært benyttet som slimløsende middel.
Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!
Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.
Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen
22 59 13 00
Andre navn og språk
Ukjent.
Ukjent.
Kransborre, Andorn.
Valkohurtanminttu, Hurtanminttu.
Kransburre, Marrube, Okseblod, Horus frø, Stjernens øye.
Vallarhélukrans, Hélukrans.
Mallow, Common mallow, Blue mallow, High mallow, Marsh mallow, Zebrina mallow, Cheese-cake, Cheese-flower.
Andorn, Andornkraut, Gemeiner Andorn, Gewöhnlicher Andorn, Gotteshilfe, Mariennessel, Weisser Dorant.
Marrube blanc, Marrube commun.
Marrubio, Hierba del sapo, Toronjil cuyano.
Ürt-penimünt.
Parastā marūbija.
Paprastoji šantra.
Szanta zwyczajna, Krzecina, Krzeszyna, Gojnik.
Om navnet (Etymologi)
Populærnavn: Borremynte
Informasjon kommer.
Vitenskapelig navn: Marrubium vulgare
Marrubium - stammer fra det hebraiske "marrob" (= bitter), latinsk navn for et familiemiddel mot hoste; men det kan også stamme fra et gammelt vulgært navn som ble brukt av folket i det gamle Roma. I alle tilfeller er dette navnet påtruffet for første gang i skriftene til Gaius Plinius den andre, romersk forfatter, admiral og naturforsker.
vulgare - kommer fra vulgaris som er latin, og betyr "vanlig". Vulgaris stammer igjen fra vulgus som betyr mengden/massene.
Klassifisering (Artstre)
i) Rike - Planteriket (Plantae)
ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)
iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)
iv) Orden - Leppeblomstordenen (Lamiales)
v) Familie - Leppeblomstfam. (Lamiaceae)
vi) Slekt - Borremynteslekta (Marrubium)
Kildehenvisninger kommer!