Bitterbergknapp
Bitterbergknapp har frodige, tykke blader med et tykt skall. Urten er godt spredd utover vårt område og kan klare seg uten både jord og tilførsel av væske over en lenger tid.
Fra gammelt av:
Bitterbergknapp regnes for å være blant de eldste legeplantene. Den var kjent som brekkmiddel, abortmiddel, skjørbuk og mot løse tenner.
Spesielle kjennetegn:
Det som kanskje kjennetegner bitterbergknapp er de små sukkulente bladene og de gule stjerneblomstene. Den har en bitter og skarp peppersmak.
Antall registrerte bruksområder
Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!
Botanisk beskrivelse (Morfologi)
(Trykk på ikonene)
Hele urten
-
5 – 10 cm
-
Flerårig
-
Ofte i store matter
-
Vintergrønn.
Rotsystem
-
Krypende
-
Lysegrønne til brungule
Ungskudd
-
Små grønne skudd
-
Sukkulente blader
-
Spirer fra febr - mars
Stengel
-
Korte oppreiste
Blader
-
Gulgrønne
-
Eggerunde
-
3-5 mm
-
Litt kantede blader
-
Fyldige (sukkulente
Blomster
-
5 gule kronblader
-
6-8mm
-
Brede og spisse
-
Radiærsymetrisk
-
Blomsterstand greinet, blomsterrik
-
Blomstrer i juni - juli
Forvekslingsarter
Foreløpig ingen registrerte, dette vil bli oppdatert fortløpende.
Status og vekstområder (Habitat)
Livskraftig
Bitterbergknapp (Sedum acre) vurderes som livskraftig (LC) i vår flora.
For ytterligere informasjon om status kan du følge linken til Bitterbergknapp i Artsdatabanken - Norsk rødliste for arter 2021.
Vekstområder:
-
Vokser på tørre, solvarme skrenter, vanlig på åpen, næringsrik stein- eller sandjord.
-
Hellemark, tørrbakker, berghyller, grashei, eldre dyner, veiskråninger, murer.
Registrerte funn i Norge
Sanking og sankeperioder
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Bladstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Dersom bladene skal lufttørkes hengende, beholdes bladstilken.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Bladstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Dersom bladene skal lufttørkes hengende, beholdes bladstilken.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Bladstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Dersom bladene skal lufttørkes hengende, beholdes bladstilken.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Bladstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Dersom bladene skal lufttørkes hengende, beholdes bladstilken.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Blomster - hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.
Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Bladstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Dersom bladene skal lufttørkes hengende, beholdes bladstilken.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Blomster - hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.
Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Bladstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Dersom bladene skal lufttørkes hengende, beholdes bladstilken.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Bladstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Dersom bladene skal lufttørkes hengende, beholdes bladstilken.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Bladstilker, skadede og deformerte blader renses ut. Dersom bladene skal lufttørkes hengende, beholdes bladstilken.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Konservering og oppbevaring
Ingen konservering og oppbevaring er foreløpig lagt inn.
Bruks- og nytteområder
Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!
Bitterbergknapp inneholder giftige alkaloider og må ikke brukes råe innvortes, og bare i korte perioder utvortes. Frisk plantesaft kan gi varige øyeskader, skyll godt med rent vann og kontakt lege.
Husflid, kunst og håndverk
Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Mat, drikke og dyrefór
Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.
Blader – grønnsak
Bladene må varmebehandles før de benyttes som grønnsaker for å redusere alkaloidinnholdet i bladene. Har er sterk smak av ingefær og pepper.
Energi, renhold og husholdning
Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.
Blader - som skopussemiddel
Det er kjent at Bitterbergknapp har blitt benyttet som skopussemiddel.
Hygiene og kosmetikk
Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Legeplanter, medisin og helse
"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.
Blader – som sårsalve
For sår som ikke ville gro så har knust bitterbergknapp blitt benyttet i sårsalve. Her anbefales stor forsiktighet.
Blomst – som vortemiddel
Saften fra blomsten ble gnidd på vorter slik at disse etterhvert ble borte.
Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!
Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.
Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen
22 59 13 00
Andre navn og språk
Bergknapp, Huslauk, Vortegras, Skjervagras, Skyrbjugsknupp, Mosottgras, Bergknup, Bergkong, Moseblom, Munkepepper, Museblom, Steinblom.
Fiskesbullelasta, Fiskesbullálasta, Fiskesbulljelasta, Fiskesburšelasta
Gul fetknopp, Bitterknopp, Munkpeppar, Bitterfetknop, Fetknoppar, Hallborre, Hällegräs, Munkpeppar, Pallgräs, Stenört, Vipegräs
Katkera maksaruoho, Keltamaksaruoho
Bidende stenurt, Bitter stenurt, Liten stenurt.
Helluhnoðri, Steinpipar.
Biting stonecrop, Common stonecrop, Goldmoss stonecrop, Golden carpet sedum, Wall-pepper, Bird’s bread, Country Pepper, Creeping Charlie, Creeping Jack, Mossy stonecrop, Godmoss sedum, Biting stonecrop
Scharfer Mauerpfeffer, Mauerpfeffer, Scharfe Fetthenne.
Orpin âcre, Poivre-de-muraille
Pampajarito
Harilik kukehari
Kodīgais laimiņš
Aitrusis šilokas
Rozchodnik ostry
Om navnet (Etymologi)
Populærnavn: Bitterbergknapp
Informasjon kommer.
Vitenskapelig navn: Sedum acre
Sedum - latinsk generisk navn som i romertiden utpekte visse arter av familien Crassulaceae (Sempervivum tectorum, Sedum album og Sedum acre), og brukt blant annet av Plinius den eldre i hans "Historia Naturalis".
acre - latinsk beskrivelse som betyr "stikkende", og refererer til den harde smaken av bladene
Klassifisering (Artstre)
i) Rike - Planteriket (Plantae)
ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)
iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)
iv) Orden - Sildreordenen (Saxifragales)
v) Familie - Bergknappfam. (Crassulaceae)
vi) Slekt - Bergknappslekta (Sedum)
Kildehenvisninger kommer!