Bergmynte
Bergmynte er en flerårig urt som også er en av våre mest brukte ville urter sammen med karve, Carum carvi. I vårt område har den lange tradisjoner som krydderurt, men er også benyttet til garnfarging, insektmiddel, te-urt, legeplante m.m.
Fra gammelt av:
Bergmynte har i lang tid vært kjent som en viktig urt, også under andre navn. Det var den danske legen og urtebokforfatteren Henrik Harpestreng (d.1244) som kalte den «konung» og «Kong». Historien er full av fortellinger og bruksområder av bergmynten.
Blant annet skrev Dr.Fredric Schübeler (professor i botanikk og bestyrer av Universitetets botaniske hage) i Viridarium Norvegicum, Norges Væxtrige følgende «Paa flere Steder i Tyskland har Origanum vulgare tidligere været anseet som et udmærket Besværgelsesmiddel mot Hexer og Nixer, ja endog mod selve «den sorte Jæger»».
Før dette ble også bergmynte nevnt i Eddakvadet og det finske helteeposet «Kalevala» som krydder i øl.
Spesielle kjennetegn:
Den enkleste spesielle kjennetegnet på bergmynten er den aromatiske lukten. Gni bladene mellom tommel- og pekefinger så vil du lett kjenne igjen den gode oreganolukten.
Antall registrerte bruksområder





Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!
Botanisk beskrivelse (Morfologi)
(Trykk på ikonene)
Hele urten

-
20-70 cm høy
-
Flerårig
-
Vinterstand
Ungskudd

-
Tidlig på våren
-
Bladene vokser parvis
Stengel

-
Grønn til rødlig
-
Hårete
-
Krypende til oppreist stengel
Blader

-
Grønne
-
Eggerunde
-
1-4 cm lange
Blomster

-
Krone 4-7mm, karminrød
-
Utstikkende støvbærere
-
Rødbrune, eggrunde støtteblad
-
Begerfliker 4-5mm
-
Krydderduftende
-
Blomstrer i juli - sept
Forvekslingsarter
Foreløpig ingen registrerte, dette vil bli oppdatert fortløpende.
Status og vekstområder (Habitat)

Livskraftig
Bergmynte (Origanum vulgare) vurderes som livskraftig (LC) i vår flora.
For ytterligere informasjon om status kan du følge linken til Bergmynte i Artsdatabanken - Norsk rødliste for arter 2021.
Vekstområder:
-
Varmekrevende og vokser derfor på sørvendte tørre, kalkholdige bakker og berg. Den trives på karrige steder og kan vokse rett ut av bergveggen.
-
Steinete bakker, bergskrenter, kratt, bryn
-
Jo tørrere og varmere voksested, desto mer rødfiolett blir blader og blomster. I skygge blir Bergmynte blåfiolett og noe høyere.
-
Registrert opp til 1040 moh
Sanking og sankeperioder
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Stengel - Stengelen kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. Ved å kutte eller klippe ca 5 cm over bakken unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - Sankes under blomstring på tørre dager og etter at morgenduggen har fordunstet. Renses for grove blomsterstilker og dårlige blader (skadede eller deformerte). Bergmynte angripes ofte av skadedyr.

Stengel - Stengelen kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. Ved å kutte eller klippe ca 5 cm over bakken unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - Sankes under blomstring på tørre dager og etter at morgenduggen har fordunstet. Renses for grove blomsterstilker og dårlige blader (skadede eller deformerte). Bergmynte angripes ofte av skadedyr.

Blomsterknopper - Sankes på tørre dager, etter at morgenduggen har forduftet. Blomsterknoppen trekkes av stenglene samtidig som man trekker at bladene. Det er viktig at man husker på bærekraftig sanking og ikke sanker alt!

Stengel - Stengelen kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. Ved å kutte eller klippe ca 5 cm over bakken unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - Sankes under blomstring på tørre dager og etter at morgenduggen har fordunstet. Renses for grove blomsterstilker og dårlige blader (skadede eller deformerte). Bergmynte angripes ofte av skadedyr.

Blomsterknopper - Sankes på tørre dager, etter at morgenduggen har forduftet. Blomsterknoppen trekkes av stenglene samtidig som man trekker at bladene. Det er viktig at man husker på bærekraftig sanking og ikke sanker alt!!

Stengel - Stengelen kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. Ved å kutte eller klippe ca 5 cm over bakken unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - Sankes under blomstring på tørre dager og etter at morgenduggen har fordunstet. Renses for grove blomsterstilker og dårlige blader (skadede eller deformerte). Bergmynte angripes ofte av skadedyr.

Blomster - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og kun nyutsprungne blomster.

Stengel - Stengelen kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. Ved å kutte eller klippe ca 5 cm over bakken unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - Sankes under blomstring på tørre dager og etter at morgenduggen har fordunstet. Renses for grove blomsterstilker og dårlige blader (skadede eller deformerte). Bergmynte angripes ofte av skadedyr.

Blomster - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og kun nyutsprungne blomster.

Stengel - Stengelen kuttes eller klippes ca. 5 cm over bakken på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. Ved å kutte eller klippe ca 5 cm over bakken unngår du å skade roten. Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - Sankes under blomstring på tørre dager og etter at morgenduggen har fordunstet. Renses for grove blomsterstilker og dårlige blader (skadede eller deformerte). Bergmynte angripes ofte av skadedyr.

Blomster - sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og kun nyutsprungne blomster.
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Konservering og oppbevaring

Lufttørkes på en rist - blomster
Så snart som mulig etter sankingen bør du rense ut hvilke blomster du ikke ønsker å benytte. Ødelagte og sammenklemte blomster kan det være fornuftig å fjerne.
Legg blomstene utover på et bomullsklede ovenpå en rist e.l. Husk å vende blomstene ofte for å bevare farge og aroma.
Det er viktig at det også er luftsirkulasjon på undersiden av kledet. På denne måten tørker blomstene jevnere. Temperaturen bør ligge mellom +20°C – +30°C. Jo raskere blomstene tørker desto mer av fargen vil de beholde. Men de bør ikke lufttørkes over +30°C.
Blomstene er ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar blomstene i en tett beholder og sett de mørkt. På denne måten kan tørkede blomster holde seg som droge i 12 - 18 måneder.

Bruks- og nytteområder
Bergmynte (Origanum vulgare) er en urt med et bredt bruksområde og mange vil kanskje bli overrasket over hvor allsidig denne urten egentlig kan være.
Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!
Husflid, kunst og håndverk
Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.

Hele planten – som brun garnfarge
Friske planter som beises med kaliumdikromat vil gi brunfarge på garnet.

Stengler – som purpurrød garnefarge
De rødbrune toppene på friske planter vil gi purpurrød garnfarge
Mat, drikke og dyrefór
Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.

Blader – som krydderurt:
Bladene kan benyttes både friske og tørkede som krydderurt. Det har vært vanlig å benytte krydderurten i pizza, kjøttmat, kjøttsupper, pølser, blodmat m.m.
Bergmynte er sammen med timian, sar og merian benevnt som de 4 pølseurtene.

Blader – som konserveringsurt:
Man pleide å legge renvasket bergmynte i fisk- og fårekjøtt-tønnene for å forhindre at maten mugnet. Bergmynte inneholder stoffer som motvirker harskning av olje og fett.

Blader – som krydderurt i øl:
Det er kjent at man allerede i vikingetiden (før humlen) brukte bl.a. bergmynte som krydderurt i ølen, dels for smakens skyld og dels for at ølet ikke skulle bli surt.

Blader – som te:
En blanding med bergmynte, nesle og ryllik har vært en godt kjent teblanding. Det anbefales at teen trekker i 10-15 minutter, da vil den få en tilsvarende farge som vanlig te.

Blomsterknopper – som krydder:
I likhet med bladene sanker vi blomsterknoppene som krydder. Disse er mer aromatiske enn bladene

Blomster – som te:
Linné anbefalte en blanding av bergmyntens blomster og blader som te.
Energi, renhold og husholdning
Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.

Stengel – som insektmiddel
Stengelen med blader ble lagt sammen med tøyet for å holde møll borte.

Blader – som insektsmiddel:
Insektsmiddel mot maur – maur liker ikke lukten.
Hygiene og kosmetikk
Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.

Blader – som fotbad:
En låg av bergmynte ble benyttet som fotbad for å lindre såre føtter.
Legeplanter, medisin og helse
"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.

Blader – som desinfiserende middel:
Bergmynte inneholder eteriske oljer som virker desinfiserende.

Blader – som te mot hoste og halsonde
Det er kjent at man lagde en te med knuste friske blader og honning som man drakk mot hoste og halsonde.

Blader – mot tannpine
Det er kjent at man tygde på friske blader for å lindre tannpine.
Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!
Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.
Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen
22 59 13 00

Kjente innholds-/virkestoffer:
Eterisk olje (ca.0,3%) som inneholder bl.a. cymol, tymol, karvakrol, origaner, syrer, garvestoff, bitterstoffer
Andre navn og språk
Kung, Bergkonge, Bergkung, Godgræs, Kong, Kongsgrass, Konning, Kungsgras, Kungsmynte, Røyspost, Skogmynte, Skårekonge, Villkumerian, Vill oregano, Vill-timian, Ølkom.
Meirama, Meiran.
Kungsmynta, Vildväxande mejram, Vild mejram, Oregano, Dosta, Koning, Konungagräs, Spansk humla.
Mäkimeirami, Metsämeirami, Oregano.
Vild merian, Almindelig merian.
Bergmynta, Oregano.
Wild marjoram, Marjoram, Common marjoram, Perennial marjoram, Pot marjoram, Oregano, European oregano, Wild oregano, Winter oregano, Turkish oregano, Joy of the mountain, Wintersweet.
Wilder Majoran, Staudenmajoran, Mutterkraut, Shusterkraut, Gemeiner Dost, Brauner Dost, Badkraut.
Origan, Origan vulgare, Marjolaine sauvage.
Oregano, Furiégano, Mejorana Silvestre, Oreganín, Orégano, Orégano Común, Orégano Nano, Orégano Trenzado, Orégano Turco, Orenga, Órgano, Oriégano, Perigüel, Urégano, Uriégano, Uriéganu.
Harilik pune.
Parastā raudene.
Paprastasis raudonėlis.
Lebiodka pospolita.
Om navnet (Etymologi)
Populærnavn: Bergmynte
Informasjon kommer.
Vitenskapelig navn: Origanum vulgare
Origanum - er latin og har sitt opphav fra det latinske oros = fjell og ganos = pryd. En annen teori er at origanum er lånt fra det gammelgreske ordet orī́ganon (ρῑ́γᾰνον).
vulgare - kommer fra vulgaris som er latin, og betyr "vanlig". Vulgaris stammer igjen fra vulgus som betyr mengden/massene.
Klassifisering (Artstre)
i) Rike - Planteriket (Plantae)
ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)
iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)
iv) Orden - Leppeblomstordenen (Lamiales)
v) Familie - Leppeblomstfam. (Lamiaceae)
vi) Slekt - Bergmynteslekta (Origanum)
Kildehenvisninger kommer!