Bekkeveronika
Bekkeveronika er en flerårig urt som fikk sitt vitenskapelige slektsnavn Veronica fra en av de som betegnes som den tyske botanikkens "tre fedre", professor Leonard Fuchs (†1566) i Tübingen. Den er oftest registrert østafjells og i trøndelag.
Fra gammelt av:
Det er kjent at folk i Storbritania på 1600 tallet laget en drikk av bekkeveronika som skulle virke blodrensende.
Spesielle kjennetegn:
Veronika slekten er særegne ved at blomstene har 4 sammenvokste kronblader. Hvorav det øverste er litt større enn de andre.
Antall registrerte bruksområder





Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!
Botanisk beskrivelse (Morfologi)
(Trykk på ikonene)
Rot

-
Rikt rotsystem
-
Lange røtter
-
Ofte i vannet
Ungskudd

-
Kommer tidlig på våren
-
Bladene vokser parvis
-
Ovale, uten tagger.
Stengel

-
Hul og kjøttfull
-
Rik på saft
-
Uten hår
-
Krypende og oppreist.
Blader

-
Mørke grønne.
-
Ovale, svakt sagtaggede
-
Kjøttfulle blader
-
Tydelig stilkede
-
Vokser parvise
Blomster

-
Små mørkeblå bomster
-
Vokser i klaser
-
Festet i bladhjørne
-
4 sammenvokste kronblader
-
Øverste kronblad er større
-
2 pollenbærere
-
Blomstrer i mai - sept.
Frøkapsler

-
Ofte kule eller hjerteformet
-
Lav list langs kanten
Forvekslingsarter
Foreløpig ingen registrerte, dette vil bli oppdatert fortløpende.
Status og vekstområder (Habitat)

Livskraftig
Bekkeveronica (Veronica beccabunga) vurderes som livskraftig (LC) i vår flora.
For ytterligere informasjon om status kan du følge linken til Bekkeveronika i Artsdatabanken - Norsk rødliste for arter 2021
Vekstområder:
-
Ofte med røttene i bekker og vanndammer.
-
Vanlig på fuktige steder.
-
Når den vokser på våtmark er den den veldig fordringsfull i forbindelse med jordsmonn.
Sanking og sankeperioder
Bekkeveronika er skarpest i smaken vinterstid, ønskes en milder smak så er et godt råd og sanke urten nærmere våren og sommeren.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Blomster - samle helt utsprungne blomster tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har forduftet. Tørkes forsiktig på et brett i skyggen, ikke for tett sammen.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Blomster - samle helt utsprungne blomster tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har forduftet. Tørkes forsiktig på et brett i skyggen, ikke for tett sammen.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Blomster - samle helt utsprungne blomster tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har forduftet. Tørkes forsiktig på et brett i skyggen, ikke for tett sammen.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Blomster - samle helt utsprungne blomster tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har forduftet. Tørkes forsiktig på et brett i skyggen, ikke for tett sammen.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Blomster - samle helt utsprungne blomster tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har forduftet. Tørkes forsiktig på et brett i skyggen, ikke for tett sammen.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.

Stengel - kuttes eller klippes rett over nederste forgrening på tørrvær dager etter at morgenduggen har fordampet. På denne måten unngår man å skade roten.
Stengelen kan sankes hele året, så sant den ikke har frosset
Knytes forsiktig sammen i bunter.

Blader - sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Bladene kan sankes hele året dersom disse ikke har frosset.
Konservering og oppbevaring

Lufttørkes på en rist - blomster
Så snart som mulig etter sankingen bør du rense ut hvilke blomster du ikke ønsker å benytte. Ødelagte og sammenklemte blomster kan det være fornuftig å fjerne.
Legg blomstene utover på et bomullsklede ovenpå en rist e.l. Husk å vende blomstene ofte for å bevare farge og aroma.
Det er viktig at det også er luftsirkulasjon på undersiden av kledet. På denne måten tørker blomstene jevnere. Temperaturen bør ligge mellom +20°C – +30°C. Jo raskere blomstene tørker desto mer av fargen vil de beholde. Men de bør ikke lufttørkes over +30°C.
Blomstene er ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar blomstene i en tett beholder og sett de mørkt. På denne måten kan tørkede blomster holde seg som droge i 12 - 18 måneder.

Bruks- og nytteområder
Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!
Husflid, kunst og håndverk
Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Mat, drikke og dyrefór
Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.
Bekkeveronica er rik på C-vitaminer og smaken minner litt om karse.

Blader - som salat
Bladene skylles godt og kuttes opp og blandes i salaten.

Blader - som råkost
Bladene kan benyttes som råkost, skylles og spises.

Blader - som te
Bladene benyttes i den skotske tespesialiteten "Moorland Tea". Denne blandingen består av blomster fra røsslyng, blader fra blåbær, bjørnebær, markjordbær og bekkeveronika. Trekkes som vanlig te.
Energi, renhold og husholdning
Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Hygiene og kosmetikk
Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Legeplanter, medisin og helse
"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.
Bekkeveronika har de samme innholdstoffene som legeveronika, og kan dermed benyttes på samme måte som denne. Det er kjent at skuddene av bekkeveronika er anvendt som medisinsk droge i likhet med legeveronika.

Blader - som vitamintilskudd
Spesielt om vinteren, da man ikke hadde tilgang på friske grønnsaker var det et stort behov for C-vitanminrike urter. Det er kjent at man kunne finne blader fra bekkeveronika under sneen som man benyttet.
Det er også kjent at urten har blitt benyttet sammen med andre C-vitaminrike urter som blant annet skjørbuksurt som et middel mot skjørbuk. Den ble da spist som salat.
Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!
Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.
Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen
22 59 13 00
Andre navn og språk
Vasflesme, Vassflisme, Tykkbladet veronika.
Ukjent.
Bäckveronika, Bäckböna.
Ojatädyke.
Tykbladet ærenspris, Lemmike.
Veitarbládepla, Vazarfi.
Brooklime, Mouth smart, Neckweed, Speed-well, Water pimpernell, Water purslane.
Bachbunge, Bachbungen-Ehrenpreis, Alpensalat.
Véronique des ruisseaux, Beccabonga.
La Becabunga.
Ojamailane.
Avota veronika.
Upelinė veronika.
Przetacznik bobowniczek.
Om navnet (Etymologi)
Populærnavn : Bekkeveronika
Bekkeveronika har mest sannsynlig fått sitt navn da den alltid står i bekker/vann eller på fuktige områder.
VItenskapelig navn: Veronica beccabunga
Veronica - det var den tyske professoren Leonard Fuchs (1501-1566) som ga slekten dette navnet. Navnet ga han etter den hellige Veronica (gresk. Verenike/Berenice) som ifølge legenden skal har tørket Jesus sin svette med en klut på sin vei til Golgata. Da Jesus ga denne tilbake til henne bar den et prek av hans ansikt.
beccabunga - er en latinsk versjon av det tyske navnet Bachbunge for bekkeveronica.
Klassifisering (Artstre)
i) Rike - Planteriket (Plantae)
ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)
iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)
iv) Orden - Leppeblomstordenen (Lamiales)
v) Familie - Kjempefam. (Plantaginaceae)
vi) Slekt - Veronikaslekta (Veronika)
Kildehenvisninger kommer!