Apotekerkattost
Apotekerkattost er en tidligere mye benyttet pryd- og legeplante som har forvillet seg ut i vår natur. Den er en flott plante med nydelige blomster. Dette var tidligere en allsidig nyttevekst som hadde flere forskjellige bruksområder.
Fra gammelt av:
Mest sannsynlig ankom flere av plantene i kattostfamilien til våre områder tidlig i middelalderen sammen med munkene. Helt frem til 1800 tallet ble disse dyrket som pryd- og legeplanter.
Apotekerkattost ble benyttet som matplante av både romerne, grekerne og kineserne.
Hipokrates skal ha nevnt den som mykgjørende
Dioskurides sier den er legende for blære og innvoller, samt sittebad mot livmorplager og foreskriver bladene som omslag på brannsår.
Spesielle kjennetegn:
Det som kjennertegner Apoteketkattost best er de runde sagtaggede bladene og blomstene.
Antall registrerte bruksområder





Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!
Botanisk beskrivelse (Morfologi)
(Trykk på ikonene)
Hele urten

-
Aptekerkattosten er en 2-flerårig urt som kan bli inntil 1 m høy.
Den opptrer både alene og i blomsterrike klynger som vist på bildet.
Ungskudd

-
Tidlig på våren begynner frøene og spire og man tidlig identifisere bladenes håndnerver og form.
Pælerøttene stikker godt ned i bakken.
Stengel

-
Stengelen er rund, dunaktig med både stjernehår og enkle hår. Den greinete stengelen kan både være liggende og oppreist .
Blader

-
Bladen er runde, sagtannet, litt foldet og med 3-5 tydelige håndnerver.
De saftiggrønne bladen er dekket med dun.
Unge blader er rike på vitamin A, B og C, Inneholder; slim, garvestoff.
Blomster

-
Blomstene sitter i bladfestene, 2 – 6 blomster, Hvite eller rødfiolette med 3 – 5 mørke striper, 5 kronblader, Tallrike pollenbærere sammenvokst i senter av blomsten, Blomstrer i Jun. – Sept., Inneholder; slim, garvestoff, antocyanglykosidet malvin.
Frukten

-
Den brune, runde osteformede, 5 mm store frukten har en glatt overflate.
Ved modning deler denne seg opp i 9 - 11 halvmåneformede delfrukter.
Forvekslingsarter
Foreløpig ingen registrerte, dette vil bli oppdatert fortløpende.
Status og vekstområder (Habitat)

Livskraftig
Apotekerkattost (Malva sylvestris sylvestris) vurderes som livskraftig (LC). Arten er opplagt fremmed i Norge, men har vært dyrket siden middelalderen og har vært etablert i norsk natur før 1800.
For ytterligere informasjon om status kan du følge denne linken til Apotekerkattost i Artsdatabankens Norsk Rødliste for arter 2021.
Vekstområder:
-
Tørr næringsrik jord i kyststrøk.
-
Gårdsbruk, veikanter, havner, brakkmark.
-
Observert opp til 1500 meter.
Sanking og sankeperioder
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!

Pæleroten - stikker langt ned i bakken. Det kan derfor være lurt å grave litt ned langs roten dersom den ikke sitter i litt løs jord.
Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Pæleroten - stikker langt ned i bakken. Det kan derfor være lurt å grave litt ned langs roten dersom den ikke sitter i litt løs jord.
Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Pæleroten - stikker langt ned i bakken. Det kan derfor være lurt å grave litt ned langs roten dersom den ikke sitter i litt løs jord.
Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Pæleroten - stikker langt ned i bakken. Det kan derfor være lurt å grave litt ned langs roten dersom den ikke sitter i litt løs jord.
Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Pæleroten - stikker langt ned i bakken. Det kan derfor være lurt å grave litt ned langs roten dersom den ikke sitter i litt løs jord.
Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Stengel - velg ut de lengste stenglene med få greiner. Disse er det lettest å få lange hele fibre fra.

Blader - samle unge friske blader i tørt vær og tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har fordampet. Blader med rustsopp o.l. fjernes.

Blomster - samle helt utsprungne blomster uten stilk i tørt vær og tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har forduftet. Bør benyttes frisk og før slimstoffene tørker ut men kan også benyttes tørket. Blomstene blir mørkeblå etter at de har blitt tørket.

Pæleroten - stikker langt ned i bakken. Det kan derfor være lurt å grave litt ned langs roten dersom den ikke sitter i litt løs jord.
Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Stengel - velg ut de lengste stenglene med få greiner. Disse er det lettest å få lange hele fibre fra.

Blader - samle unge friske blader i tørt vær og tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har fordampet. Blader med rustsopp o.l. fjernes.

Blomster - samle helt utsprungne blomster uten stilk i tørt vær og tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har forduftet. Bør benyttes frisk og før slimstoffene tørker ut men kan også benyttes tørket. Blomstene blir mørkeblå etter at de har blitt tørket.

Pæleroten - stikker langt ned i bakken. Det kan derfor være lurt å grave litt ned langs roten dersom den ikke sitter i litt løs jord.
Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Stengel - velg ut de lengste stenglene med få greiner. Disse er det lettest å få lange hele fibre fra.

Blader - samle unge friske blader i tørt vær og tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har fordampet. Blader med rustsopp o.l. fjernes.

Blomster - samle helt utsprungne blomster uten stilk i tørt vær og tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har forduftet. Bør benyttes frisk og før slimstoffene tørker ut men kan også benyttes tørket. Blomstene blir mørkeblå etter at de har blitt tørket.

Pæleroten - stikker langt ned i bakken. Det kan derfor være lurt å grave litt ned langs roten dersom den ikke sitter i litt løs jord.
Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Stengel - velg ut de lengste stenglene med få greiner. Disse er det lettest å få lange hele fibre fra.

Blader - samle unge friske blader i tørt vær og tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har fordampet. Blader med rustsopp o.l. fjernes.

Blomster - samle helt utsprungne blomster uten stilk i tørt vær og tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har forduftet. Bør benyttes frisk og før slimstoffene tørker ut men kan også benyttes tørket. Blomstene blir mørkeblå etter at de har blitt tørket.

Pæleroten - stikker langt ned i bakken. Det kan derfor være lurt å grave litt ned langs roten dersom den ikke sitter i litt løs jord.
Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.

Blomster - samle helt utsprungne blomster uten stilk i tørt vær og tidlig på dagen, men etter at morgenduggen har forduftet. Bør benyttes frisk og før slimstoffene tørker ut men kan også benyttes tørket. Blomstene blir mørkeblå etter at de har blitt tørket.

Pæleroten - stikker langt ned i bakken. Det kan derfor være lurt å grave litt ned langs roten dersom den ikke sitter i litt løs jord.
Den beste tiden å sanke røtter er etter at urten har visnet om høsten, da er den lettest å identifisere og rikest på opplagsnæring. Den kan også sankes om våren før bladene utvikler seg. Oftest er det lettest å trekke opp rotstengler og røtter etter at det har regnet.
Husk bærekraftig sanking når vi samler inn røtter, la det alltid stå en del igjen slik at vi også kan høste ved senere anledninger.
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Konservering og oppbevaring

Lufttørkes på en rist - blomster
Så snart som mulig etter sankingen bør du rense ut hvilke blomster du ikke ønsker å benytte. Ødelagte og sammenklemte blomster kan det være fornuftig å fjerne.
Legg blomstene utover på et bomullsklede ovenpå en rist e.l. Husk å vende blomstene ofte for å bevare farge og aroma.
Det er viktig at det også er luftsirkulasjon på undersiden av kledet. På denne måten tørker blomstene jevnere. Temperaturen bør ligge mellom +20°C – +30°C. Jo raskere blomstene tørker desto mer av fargen vil de beholde. Men de bør ikke lufttørkes over +30°C.
Blomstene er ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar blomstene i en tett beholder og sett de mørkt. På denne måten kan tørkede blomster holde seg som droge i 12 - 18 måneder.

Bruks- og nytteområder
Apotekerkattost ble i tidligere tider benyttet til mange formål. Mange av disse bruksområdene har dessverre begynt å gå i glemmeboken. For oss bushcraftere er Apotekerkattost en veldig interessant vekst!
Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!
Husflid, kunst og håndverk
Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.

Stengel - som tråd/snor:
Apotekerkattosten har lange fibre i stengel og greiner. Disse tørkes først for så å bli fuktet igjen. På denne måten kommer man lettere til de fine fibrene som kan tvinnes og benyttes som tråd og snøre.
Mat, drikke og dyrefór
Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.

Blader - som mat:
Bladene plukkes tidlig på dagen, skylles og kan benyttes i salater (noe slimdannende).

Blader - som grønnsak:
Bladene kan forvelles og tilberedes på samme måte som spinat, kan bli litt mer slimaktig.

Blomsterknopper - som salat:
Disse plukkes tidlig på dagen og kan spises, litt hasselnøttaktig smak.

Blomster - som te:
Kronbladene plukkes tidlig på dagen, skylles og benyttes i urtete.
Energi, renhold og husholdning
Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Hygiene og kosmetikk
Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.

Pæleroten - som munnhygiene:
Røttene har en antiseptisk effekt, og etter at disse er renset og skylt kan de tygges på for å rense munnen.

Blader - mykgjørende og adstringerende for huden:
Plukk blader og legg disse i varmt vann, disse har en mykgjørende og adstringerende effekt på huden, kan også benyttes mot for sart hud. Kan også anbefales som urtebad.

Blomster - mykgjørende og adstringerende for huden:
Plukk blomster og legg disse i varmt vann, disse har en mykgjørende og adstringerende effekt på huden, kan også benyttes mot for sart hud. Kan også anbefales som urtebad.

Blomster - som munnskyll:
Kronbladene til gurglevann forbygger betennelse i munn og svelg.
Legeplanter, medisin og helse
"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.
Kattost var offisinell (solgt på apotek) i Norge frem til 1939 og da som middel mot hoste.

Bladene - har antiseptisk effekt:
Grøtomslag med antiseptisk effekt på sår, furunkler og byller.

Bladene - som smertelindrer:
Grøtomslag på insektsstikk lindrer smerten.

Blader – som lakserende.
Bladene har blitt spist rå som kål mot forstoppelse.

Blader – mot tannverk:
Mot tannverk har bladene blitt benyttet som tyggeblader. Man tok enkelt og greit bladene i munnen og tygde på disse. Dette virket lindrende på ubetydelig tannverk.

Blomster - betennelser i munn og svelg:
Gurglevann ved betennelse i munn og svelg

Blomster - slimløsende og hostestillende:
Et kalduttrekk av blomstene uten stilk virket slimløsende og hostestillende

Frø - som avføringsmiddel:
Større dose med frø kan virke kraftig avførende, planten er ikke giftig.
Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!
Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.
Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen
22 59 13 00
Andre navn og språk
Kattost.
Ukjent.
Rödmalva, Röd kattost, Vildmalva, Vild kattost.
Kiiltomalva, Maurinmalva, Metsämalva.
Almindelig katost, Katost.
Ukjent.
Mallow, Common mallow, Blue mallow, High mallow, Marsh mallow, Zebrina mallow, Cheese-cake, Cheese-flower.
Malve, Wilde, Malve, Algiermalve, Gartenpappel, Kattenkese.
Mauve.
Malva.
Mets-kassinaeris.
Meža malva.
Miškinė dedešva.
Miškinė dedešva.
Om navnet (Etymologi)
Populærnavn : Apotekerkattost
Navnet Kattost kommer mest sannsynlig fra det plattyske navnet Kattenkese. Dette har mest sannsynlig oppstått på grunn av sine frukter som likner små oster.
VItenskapelig navn: Malva sylvestris sylvestris
Malva - er generisk latinsk navn hentet fra det greske malache eller málaxis (μάλαξις), og refererer blant annet til bladene og en salve laget av frøene som skulle være beroligende på huden.
sylvestris - latinsk epitet som betyr "vokser i skogen, skogelskendel, vill".
Klassifisering (Artstre)
i) Rike - Planteriket (Plantae)
ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)
iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)
iv) Orden - Kattostordenen (Malvales)
v) Familie - Kattostfamilien (Malvaceae)
vi) Slekt - Kattostslekta (Malva)
vii) Art - Legekattost (Malva sylvestris)
Kildehenvisninger kommer!