Agurkurt
Agurkurt er en urt som opprinnelig hører hjemme i middelhavsregionen og som ankom våre områder på 1600-tallet. Urten ble dyrket som en pryd- og nyttevekst i klosterhagene, med tiden har den også forvillet seg ut i vår flora.
Fra gammelt av:
Det er kjent at romerne brakte med seg agurkurt på sine felttog til bl.a. Storbritania.
I den tiden kirkestaten ble etablert (rundt 1600) ble det opprettet mange klosterhager rundt om kring i vårt land. Munkene som kom utenfra hadde bl.a. med seg agurkurt som de dyrket for sine medisinske egenskaper, i tillegg var disse et godt tillegg som føde.
Det nevnes også at urten ble benyttet i middelalderen som en styrkedrikk for å gjøre ridderne mer modige på turneringsplassene.
Spesielle kjennetegn:
Under blomstring er blomsten lett gjenkjennelig med sin nydelige blå fargede stjerneblomst.
Bladene lukter og smaker som agurk.
Antall registrerte bruksområder
Sjekk ut de forskjellige bruksområdene under!
Botanisk beskrivelse (Morfologi)
(Trykk på ikonene)
Hele urten
-
1 årig urt
-
15 - 60 cm høy
Ungskudd
-
Eggformet
-
Tydelige bladnerver
Stengel
Grønn
Furet
Bar
Nesten opprett
Forgreinet
Blader
-
Grønne blader
-
Eggformede
-
Noe hår
-
Tydelige bladnerver
Blomster
-
Blå blomst
-
5 kronblader
-
Fremtredende støvbærere
-
Svakt hengende
-
Rik på nektar
-
Blomstrer i juni - aug
Forvekslingsarter
Foreløpig ingen registrerte, dette vil bli oppdatert fortløpende.
Status og vekstområder (Habitat)
Fremmedart - Lav risiko
Agurkurt (Borago officinalis) er en fremmedart i vår flora med lav risiko (LO). Den har begrenset invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Ønsker du å vite mer om dette kan du følge denne linken til Agurkurt i Artsdatabankens Fremmedartsbasen 2018.
Vekstområder:
-
Veldrenert, kalk- eller sandholdig jord
-
Jordhauger, Åker, Brakkmark.
Registrerte funn i Norge
Sanking og sankeperioder
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.
Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.
Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Hele blomster, helst med kort stilk sankes i tørrvær, etter at morgenduggen har fordampet og før solen har blitt for varm. Det anbefales å kun sanke nyutsprungne blomster.
Blader sankes på tørrværsdager etter at morgenduggen har fordunstet og helst før solen har blitt for varm. Blomsterstilker, skadede og deformerte blader renses ut.
Blader som skal benyttes som krydder- eller legeurt bør sankes før blomstring da de normalt har en kraftigere aroma.
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Ingen registrert sanking i denne måneden i vårt område!
Konservering og oppbevaring
Lufttørkes på en rist - blomster
Så snart som mulig etter sankingen bør du rense ut hvilke blomster du ikke ønsker å benytte. Ødelagte og sammenklemte blomster kan det være fornuftig å fjerne.
Legg blomstene utover på et bomullsklede ovenpå en rist e.l. Husk å vende blomstene ofte for å bevare farge og aroma.
Det er viktig at det også er luftsirkulasjon på undersiden av kledet. På denne måten tørker blomstene jevnere. Temperaturen bør ligge mellom +20°C – +30°C. Jo raskere blomstene tørker desto mer av fargen vil de beholde. Men de bør ikke lufttørkes over +30°C.
Blomstene er ferdigtørket når de smuldrer mellom fingrene, men de skal ikke pulveriseres. Oppbevar blomstene i en tett beholder og sett de mørkt. På denne måten kan tørkede blomster holde seg som droge i 12 - 18 måneder.
Bruks- og nytteområder
I likhet med mange andre hageurter ankom agurkurt i renesansetiden og ble dyrket i klosterhagene. Den ble først og fremst dyrket for sine medisinske egenskaper, men også som en mat- og krydderurt.
Trykk på ikonene for å se bruks- og nytteområder!
Husflid, kunst og håndverk
Vi har mange og lange tradisjoner med å benytte vekster innen husflid, kunst og håndverk. Blant annet gikk kunnskapen om bruken av urter til produksjon av tekstiler, fletteverk, farging av garn osv fra mor til datter. Kunnskapen innen bruken av trevirke som bygningsmateriale, tilberedning av redskaper og verktøy osv. gikk i arv fra fra til sønn. Og for hver generasjon ble det oppdaget nyere og bedre teknologier.
Vi har søkt etter gamle tradisjoner og ønsker å videreformidle disse gamle kunnskapene innenfor hver enkelt vekst.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Mat, drikke og dyrefór
Helt siden tidenes morgen har vi sankes vekster som vi kunne livnær oss på. Mest sannsynlig så observerte vi hva dyrene spiste, og testet ut dette med forskjellige erfaringer.
Under denne kategorien kommer du til å finne hva som kan spises og drikkes og hvordan du best tilbereder disse, også opp mot mer moderne Bushcraft Gourmet.
Blad - som grønnsak:
Flere regioner og land i europa benytter bladene fra urten som en grønnsak i i sine retter.
Blad - som fyll i pasta.
Bladene fra agurkurt har blitt benyttet som fyll i pasta ravioli og pansoti.
Blad - smaksetter:
Det er kjent at urten blir benyttet for å smaksette syltede agurker.
Blomst - i kalde drikker.
Blomsten har en frisk nektar som både tilsetter god smak og dekorasjon i kalde drikker.
Advarsel !
Man vet nå at agurkurt i store mengder er giftig og at den angriper leveren. Dette skyldes pyrrolizidinalkaloidene som urten inneholder.
Energi, renhold og husholdning
Før supermarkedenes tid fant man eller dyrket man frem bruks- og nyttevekster som dekket dette bruksområdet.
Energi omfatter blant annet opptenningsmateriell, egnet ved til ildsted etc. Renhold omfatter hva man benyttet til å gjøre rent i hjemmet med, redskaper o.l. Husholdning er et bredt område og her faller insektsmidler med mer inn.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Hygiene og kosmetikk
Mange forbinder ikke bushcrafting med hygiene og kosmetikk og tenker kanskje at dette ikke er så viktig. Sannheten er at hygiene er like viktig ute i felt som det er hjemme. Dårlig hygiene øker risikoen for sykdom, infeksjoner osv. I virkeligheten var dette også en av årsakene til at folk døde mye tidligere enn vi gjør i dag.
Vi har mange vekster som kan benyttes innen hygiene og kosmetikk.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Legeplanter, medisin og helse
"Farmasi, eller kunsten å tilberede legemidler, i den mest primitive form var kjent allerede i forhistorisk tid kan Nic. Aagaard Sverre i "Et studium av farmasiens historie" informere oss om. Det å benytte vekster til helbredelse er like gammel som menneskeheten selv.
Opp gjennom tidene har vi, fra de første primitive menneskene funnet ut hvilke virkestoffer som hadde effekt. Og de erfaringene man gjorde seg ble videreformidlet til neste slektsledd, oftest skjedde dette fra mor til datter.
Behandling av sykdommer og skader har også vært benyttet sammen med en kombinasjon av religion, folketro og vekster.
Noe som er mer kjent i dag er at dyr også benytter vekster for å kurere plager.
Foreløpig ingen registrerte bruksområder i kategorien, men dette vil bli oppdatert fortløpende.
Advarsel - Dette er ikke et medisinsk oppslagsverk!
Det bør utøves stor respekt for inntak og bruk av vekster som/for legeplanter, medisin og helse. Det som er skrevet om urtenes medisinske effekt og virkning er kun ment som informasjon.
Rådfør deg alltid først med lege for å unngå komplikasjon.
Hjelp og råd ved akutte forgiftninger og forgiftningsfare Giftinformasjonssentralen
22 59 13 00
Andre navn og språk
Hjulkrone, Isblomst, Borago.
Ukjent.
Gurkört, Borag, Stofferblomma, .
Purasruoho, Kurkkuyrtti, .
Hjulkrone, Agurkurt, Biblomst, .
Ukjent.
Borage, Burrage, Beebread, Star-flower, Tailwort, .
Borretsch, Boretsch, Einjähriger Boretsch, Gurkenkraut, .
Bourrache, Bourreche, .
Borraja, Borregte, Becoquino, Rabo de alacran,.
Harilik kurgirohi.
Ārstniecības gurķene.
Vaistinė agurklė.
Ogórecznik lekarski.
Om navnet (Etymologi)
Populærnavn Norge: Agurkurt
Mest sannsynlig har denne urten også i Norge fått navnet agurkurt ut i fra sin smak og lukt.
Populærnavn Sverige: Gurkört
Det svenske navnet, Gurkört har den fått på grunn av smak og lukt. Dette var første gang benyttet i 1877, i eldre svensk litteratur benevnes den under navnet vanligen stofférblomma for at man i følge Linné «plägar med des blomor utstoffera kötfat etc».
Vitenskapelig navn: Borago officinalis
Borago - det er litt usikkert hva som er opprinnelsen til slektsnavnet Borago. Her verserer det flere forskjellige forklaringer. Flere mener det stammer fra det Keltiske ordet Borrach som oversettes til modig, andre mener det er en forvanskning av det latinske ordet Corago som betyr hjertestyrkende. Borages er med middelalderlatin oversatt til grovt hår.
officinalis - Når Carl von Linné tildelte vitenskapelige navn i sitt registert (Systema Naturae, 1735) så fikk arter som allerede ble benyttet innen medisin, matlaging eller annet navnet officinalis. Ordet officinalis betyr "av eller tilhørighet til en offcina". Officina var et lagerrom i klosteret der medisiner og andre nødvendigheter ble oppbevart. Betegnelsen officina har også blitt benyttet i apotek.
Klassifisering (Artstre)
i) Rike - Planteriket (Plantae)
ii) Rekke - Dekkfrøete planter (Magnoliophyta)
iii) Klasse - Tofrøbladete planter (Eudicots)
iv) Orden - Rubladordenen (Boraginales)
v) Familie - Rubladfam. (Boraginaceae)
vi) Slekt - Agurkurtslekta (Borago L.)
Kildehenvisninger kommer!